E10 Hålogalandsveien:

Planprosessen på rekordraske 2,5 år

Vegvesenet setter rekorder, nå også i gjennomføring av kompliserte planprosesser.

RASK: E10 Hålogalandsveien er på alle måter et stort veiprosjekt. Planprosessen gikk på rekordraske 2,5 år. Illustrasjon Statens vegvesen.Foto: Illustrasjon Statens vegvesen.

PROSJEKT: Therese Frivåg Lund som er delprosjektleder for plan i veiprosjektet E10 Hålogalandsveien.Foto: andreas Isachsen

forsiden

E10 Hålogalandsveien er på alle måter et stort veiprosjekt, melder nettstedet vegnett.no.

Det strekker seg gjennom syv kommuner, to fylker og skal omfatte 160 km vei. Prislappen er beregnet til 13 milliarder kroner. Målet med prosjektet er bedre fremkommelighet, tryggere veier og redusert reisetid på E10/rv. 85/rv. 83 mellom Sortland, Harstad og Evenes.

De gjennomførte planprosessen på to og et halvt år, det betyr at de faktisk har spart fem år i den innledende fasen før byggingen kan starte. Regionveisjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen uttalte allerede i 2014 at dette var et svært ambisiøst prosjekt der de nærmest måtte ta verdensrekord i planlegging for å innfri forventningene. Og prosjektet har levert, om ikke verdensrekord så iallfall helt oppe i eliten.

– Det er selvsagt flere grunner til det, et sammensatt bilde. En av grunnene er at Nasjonal transportplan 2014–23 pekte ut Hålogalandsveien ut som et særskilt prosjekt med mulighet for å bruke statlig plan. Det innebærer at vedtaksmyndigheten overføres fra kommunene til staten, men at planarbeidet ellers følger samme behandlingsregler som ved vanlig kommunal planlegging. Dermed unngikk vi mange konflikter og omkamper, sier Therese Frivåg Lund som er delprosjektleder for plan i veiprosjektet E10 Hålogalandsveien.

– For å bruke statlig plan må en rekke kriterier innfris. Dette prosjektet innfridde på alle punkt på grunn av stor kompleksitet med mange kommuner og mange sektormyndigheter. Det er et bilde som kan bety mange konflikter og dermed lave odds for rask gjennomføring, sier Lund til vegnett.no denne uke.

Bruken av statlig plan gjorde god og tett kommunikasjon med beboerne i de syv kommunene viktigere enn noen gang.

– Vi har faktisk vært på turneer med folkemøter i kommunene. Vi hadde kontordager i samtlige kommuner for å være tilgjengelig for spørsmål og en prat over kaffekoppen. Det er viktig at brukerne har eierskap til prosjektet, til tross for at det er staten som styrer. Utallige forum og møter har vært nødvendig for å sikre transparente prosesser og å skape engasjement, sier Tomas Rolland, kommunikasjonsansvarlig i prosjektet til vegnett.no denne uke.