Harstadværingen har samlet alle poststedene i Vesterålen mellom to permer. Her har han samlet bilder, faktaopplysninger, historier og alle poststemplene fra hvert enkelt poststed.

– Posthistorien er en viktig del av historien, og det fantes ingen god posthistorisk bok om Vesterålen. Derfor startet jeg der. Neste bok blir om Lofoten, og kanskje blir det en bok om Harstad også. Det er kjekt å formidle denne delen av historien, sier Aspaker.

Han har samlet posthistorie i rundt 30 år.

– Jeg konsentrerte meg først om Harstad, og Andøy var før underlagt Harstad, mens resten av Vesterålen lå under Sortland. Etter hvert ble det naturlig å utvide samlingen til Vesterålen og Harstad, sier Aspaker.

– Andøy spesiell

Han sier at Andøy er litt spesiell i posthistorisk sammenheng.

– Det har vært 22 poststeder i Andøy og jeg tror ikke det finnes noen andre kommuner der poststedene har ligget så tett, sier Aspaker.

Dverberg var for øvrig det første poststedet i Andøy. Det ble åpnet i 1851. Deretter kom Andenes i 1869, mens Nordmela og Skjoldehamn fikk post i 1871.

Ellers har det vært post på Fiskenes, Bleik, Haugnes, Åknes, Kvalnesberget, Nøss, Fornes, Åsebakken, Bjørnskinn, Stave, Saurastrand, Bøgard, Ånes, Breidvikøya (Breivika), Tranesvågen, Strandlandet, Sellevoll, Åbru.

Sang på Haugnes

I tillegg til fakta om poststedene, finnes det også annet historisk materiale i boka, deriblant en sang fra Haugnes. På Haugnes fikk man det meste av posten med lokalbåten tirsdag og torsdag.

– Poståpneren Tonning Myrvang, som også var dampskipsekspeditør, dro da ut med en litt ombygd fembøring og hentet/leverte post og annen last. Etterpå samlet folk seg «på butikken» der Tonning, etter å ha sortert posten, leste om hvem det var post til, står det i boka.

– Jeg har også med en sang som Andreas M. Blix skrev ned til meg, med tekst og noter, sier Aspaker.

Sangen ble fremført av elever ved Haugnes skole i forbindelse med en underholdningskveld i 1946.

«Postdagen her på Haugnes er jamen morsom syns jeg,

suderude, hikk og hei.

Vi står der i kø fra morra til kveld og spør: «Tonning, hei, er det noe post til meg»

At ikke poståpneren blir suset,

er noe som ikke et menneske forstår,

og rart er det også at bruset

fra opplesninga øret vårt når.»

Og så fortsetter det i tre vers til om postdagen på Haugnes.

– Takknemlig for hjelp

Aspaker sier at det vanskeligste med boka har vært å skaffe bilder fra alle poststedene.

– Men det er utrolig hva kan få til med internett og gjennom kontakt med slektninger til de som var poståpnere, sier han.

Han er takknemlig for all hjelp han har fått med boka.

– Jeg er glad for hjelpen jeg har fått fra lokalbefolkningen. Uten den hadde det ikke blitt noen bok. Og dersom noen har ting de mener burde vært med i boka, er det bare å ta kontakt, så kan det tas med i senere publiseringer, sier Aspaker.

Forfatterens epostadresse er jarl.aspaker@gmail.com.