.JPG)
.JPG)
Eiere av utrangerte traktorer kan nå bli kvitt dem uten egeninnsats. Gjenvinningsbedriften Ragn-Sells vil gjerne hente og overta de skroteferdige doningene.
Publisert: 08.02.2012 kl. 13:35
– Ordningen er bra for begge parter. Eierne kan enkelt kvitte seg med kjøretøy som med tiden har blitt til spesialavfall, mens vi kan gjenvinne metalldelene med en liten fortjeneste, sier Tor Arne Sandholt, salgs- og markedsdirektør i Ragn-Sells.
Tilbudet omfatter også andre typer utrangert tung metallredskap som ploger og harver.
– Vi tror det finnes mye sånt på låver, i uthus eller hensatt på gårdsplassen. Når det blir lettere å kvitte seg med det, kan det bli stor pågang. En del steder i landet må vi ta forbehold for lang eller vanskelig transportvei til de godkjente mottaksanleggene våre, men når det gjelder mengde har vi god kapasitet, sier Sandholt.
Det finnes om lag 230 000 registrerte traktorer i Norge, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Bestanden varierer mye fra fylke til fylke.
Tre på topp
– Oppland ligger på topp med 22600 traktorer. Deretter følger Hedmark og Akershus. I forhold til folketall ligger Oslo naturlig nok helt på bånn i traktorklassen, med 4500 registrerte kjøretøyer, sier produktsjef Thorvald Gjønnæss i OFV.
I tillegg finnes det trolig et betydelig antall norske traktorer som ikke er registrert i offentlig statistikk.
– Inntil 1971 var traktorer omfattet av et unntak fra kravet om vanlig registrering hvis de i hovedsak bare skulle benyttes utenom offentlig vei. Mange av de eldre traktorene er nok derfor ikke med i oversikten, sier sjefingeniør Ivar Fjeldberg ved kjøretøyregistreringen i Statens vegvesen.
Det året unntaket ble avviklet, eksploderte antall nyregistrerte traktorer og endte på 12818. Rekorden står fortsatt. Siden tusenårsskiftet har antall nyregistreringer ligget på 3700 i årlig gjennomsnitt.
Opprydding
– Med tiden har nok en god del gamle traktorer og tung metallredskap blitt satt til lagring på norske gårdsbruk. Jeg tror mange vil sette pris på muligheten til å kvitte seg med utstyr som er utrangert på en enkel og grei måte, sier Trond Ellingsbø, leder i Oppland Bondelag.
En slik opprydding vil også være positivt for næringens ansikt utad, mener han.
– Skrot og uorden hører ikke hjemme på en gård der det produseres mat. Men jeg tror ikke problemet med å beholde skrotferdig redskap er spesielt knyttet til landbruket. Mange villaeiere og industribedrifter har også mye å rydde opp i, sier Ellingsbø.
Dessuten har en god del gamle traktorer blitt samleobjekter, påpeker han.
– Jeg vet om flere som pusser og steller dem akkurat som veteranbiler. Slike eksemplarer vil det neppe bli aktuelt å hente til gjenvinning med det første.
