For noen uker siden var jeg i Italia. Det er et interessant land å kjøre bil i. Særlig med en leid Fiat Panda på motorveien. Der er det nesten bare Fiat-er. Og alle kjører stort sett i 130.
Sånn er altså gjerne italienske biler: De er små og litt snodige. Noen av dem (som de litt eldre panda-ene) ser bare billig ut. Mens andre rett og slette er ganske tøffe.
Nye Fiat 500 er en av de sistnevnte.
Kjapp i vendingen
Hva er nytt med denne? Her møter vi italienernes nye Twinair Turbo. Det vil si en liten motor på 0,9 liter med bare to sylindre. Motoren er miljøvennlig, og slipper ut bare 92 gram co2 per kilometer.
Men den er overraskende kjapp; den lille motoren har nemlig 85 hestekrefter. Og når motoren veier bare 85 kilo, i en bil som veier godt under et tonn blir det ganske bra. I hvert fall når vi snakker bensin, turbo og seks gir.
Bilen er rett og slett ganske artig å kjøre. For all del; dette er ikke en tysk sedan med overlegen komfort, og det er heller ikke en SUV hvor du sitter høyt over bakken med god oversikt. Men det er ikke heller det bilen utgir seg for å være.
Selvsagt trives vi best med denne bilen i byen. Den er lett å manøvrere, kjøre, styre og ikke minst parkere på små flater. 500 er naturlig nok enklere å dra opp og ned i et parkeringshus enn mange andre biler. Og bilen kan nesten parkeres på tvers.
Ut på langtur?
Som nevnt utgir bilen seg ikke for å være noe annet enn den er, og jeg merker at jeg kanskje ikke ville valgt å kjøre til Oslo i denne bilen (selv om jeg har gjort det i langt verre biler).
På mellomlange turer holder den mer enn nok, så lenge man ikke skal være fem personer og mye bagasje. Jeg merker at jeg får lyst til å leke med denne bilen nå som det er blitt vår, og min egen firehjulstrekker føles litt overflødig.
Fiaten har imidlertid fått litt kritikk for støy, og det kan jeg tildels skjønne. Nå skal det sies at jeg lånte en bil med piggdekk på en vårlig asfalt full av grus, sand og telehiv-fartsdumper. Dette hadde vært enda bedre til sommeren. Med blå himmel, sol og tøff musikk på anlegget.
Og apropos musikk: Dette er den andre negative erfaringen jeg merker. Egentlig bare en bagatell, men musikk er en viktig del av opplevelsen. Det ble ikke store opplevelsen her. Etter å ha misforstått det italienske byråkratiske menysystemet, klarte jeg til slutt med Microsoft Windows stemmestyring (!) å koble bilen til iPhone over bluetooth.
Men det er bare for å snakke i. Skal jeg spille musikk, må det visst en usb-ledning til. Nei, det holder ikke helt i 2013.
Opplevelse og design
Men bortsett fra det: Denne bilen holder. Kjører du en ny Fiat 500, er det et fint minne om den tida bilene så sånn ut. Dette er historie i ny drakt. Du blir oppmerksom når du setter deg bak rattet med dette interiøret, og du får garantert oppmerksomhet fra andre i denne doningen.
Når den i tillegg har kraft som leverer, og en akseptabel god kjørekomfort, blir det artig.
Til rett under 200 000 er det riktignok ikke bilen som gir mest «bil for pengene». Men det er som nevnt heller ikke poenget.
Dette er ikke den billigste småbilen.
Det er den tøffeste.
Fakta om Fiat 500 Twinair Turbo
85 hestekrefter.
Vår testbil hadde seks manuelle gir. Finnes også med en dualogic automat.
Motoren gjør opp mot 5500 omdrenininger. Dreiemomentet er på 145 på 1900 omdreininger. Bilen skal gå fra 0 til 100 på 11 sekunder.
Forbruket ligger blandet på 4,0, på langkjøring ned mot 3,6.
Motoren slipper ut «bare» 92 gram CO2 per km.
Bilen er 3,5 meter lang, 1,6 meter bred og 1,4 meter høy. Egenvekten er 930 kilo.
Vår testmodell kostet 194 900 kroner, inkludert noe ekstrautstyr.