PÅ TEATER: I stykket «Diktatoren» er den mektige teatersjefen Sven Elvedal konkurs. Teatret skal stenges, venner og kollegaer skal kastes ut i håpløs arbeidsledighet. Kulden fra 30-tallets armod fester uvegerlig sitt iskalde grep om dem alle.
Men, vent! Inn fra venstre kommer den barmfagre Hilda Hendriksen. Med henne følger det penger, men også uhyre sterke føringer. Hun har skrevet en hyllest til den nye politiske stjernen på himmelen, en mann ved navn Quisling. Teatervennene lar seg overtale til å la Hilda ta større og større del i stykket.
Iskaldt lar hun Gunvald og Hermann forstå at det ikke er plass i teateret for blant annet blinde og homofile. Det er fascinerende å høre stykkets hovedpersoner diskutere jødenes ondskap, og at det ikke kan være uten grunn de forfølges. Det er tydelige linjer som trekkes til dagens debatter, kanskje for tydelige. Det er imidlertid velspilt skuespill, og kanskje gjør det ikke noe at referansene til dagens politiske debatt - i alle fall slik den fortoner seg i den mørke nettskyen - er tydelige. Det skulle gjerne vært flere enn de rundt 40-50 mennesker som var i salen på Hurtigrutens Hus. For dette var en flott stund, og det var god og tankevekkende underholdning. Stykket spilles også på Sortland førstkommende mandag.