Foredraget ble besøkt av mellom 20 og 30 stykker i Nordnorsken i Kulturfabrikken på Sortland.

Våren 1945 var Helge L. Larsen fra Sortland (f. 1926) i tjeneste i det norske reservepolitiet.

Gjennom bilder og det å fortelle om hvert enkelt bilde ledet han oss gjennom sin tid i reservepolitiet. De fremmøtte fikk med det et unikt innblikk i ei tid færre og færre har førstegangskunnskap til.

- Jeg er ikke sikker på hvor kvalifisert jeg er til dette, jeg er ingen forteller, sa han fra podiet under foredraget. Det som er sikkert er at Larsen sitter inne med mye førstehåndskunnskap som få gjenlevende har i dag.

Historien startet da Larsen og kamerater brøt seg inn i et radiolager på Bø i Sortland for å gi til folket. De tok med seg masse radioer og skjulte sportene sine godt. De delte ut radioer, men ble ikke oppdaget for tyveriet. Tyskerne gjennomførte aldri en kontroll av lageret, dermed slapp han og de andre unna - foreløpig.

Måtte flykte

Utdelingen av radioene førte imidlertid til at tyskerne ble oppmerksomme på dem og holdt dem under oppsikt og de flyktet til Sverige via Narvik og over Bjørnfjell.

- Turen over fjellet var strabesiøs, med frost og kulde. Men vi kom oss over, sier han.

Da han kom til Sverige satt han satt i interneringsleir på Kjesäter vest for Stockholm en kort tid. Helge kunne spille trompet, derfor ble han innrullert i det norske reservepolitiet (polititroppene), som i virkeligheten var militære styrker som skulle sendes inn i Norge for å opprettholde ro og orden etter at freden kom.

Sterke inntrykk

Under foredraget gikk han kronologisk gjennom sin del av tiden i  IX bataljons musikkorps.

Han tilbrakte mye av tiden sin med base i Rognan. Sammen med de andre soldatene deltok han på jakt og arrestasjoner av tyske Gestapo-folk og korpset reiste og rundt og holdt konserter.

Bildene er tatt av to soldater i korpset og gir et unikt innblikk i et Norge som slikket sårene etter flere år under okkupasjon.

De fremmøtte fikk se bilder av et ganske annet Norge med bilder fra blant annet Bodø, som var nedbombet. Vi fikk også se bilder av fanger som ble funnet på Saltfjellet døde og som Larsen og andre bidro til å få satt i en verdig grav gjennom å stå vakt.

- Det var ei grusom lukt på Saltfjellet. Det førte til at mange kastet opp, fortalte han.

Etter ei tid ble troppen oppløst og Larsen og de andre dro hjem hver til sitt.

- Ikke fornøyd

Etter foredraget slo VOL av en prat med Larsen.

- Jeg er ikke helt fornøyd, jeg har aldri gjort dette før, sier han.

På spørsmål om hva som gjorde mest inntrykk på han i tiden i reservepolitiet svarer han.

- Det å komme hjem å se Bodø jevnet med jorden, å se alle skadene og all nøden. Det fortalte meg at vi hadde vært heldige, sier han.

90-åringen er imidlertid klar på at han gjerne forteller om tida.

- Det er jo sikkert mange som er flinkere enn meg, men om folk spør forteller jeg gjerne.

En ting er han i alle fall klar på.

- Jeg har opplevd mye av det kanskje mange vil betegne som traumatisk, men min barndom var flott og det som har festet seg er de gode minnene. De bærer jeg med meg fortsatt, sier han.