I sitt nye band Paradise har Sivert med seg tidligere Mariann Faithful-gitarist Robert McVey, PJ Harveys legendariske trommis Rob Ellis samt Simone Butler (Primal Scream) på bass.
Et tilfeldig møte mellom Sivert Høyem og gitarist Rob McVey (Marianne Faithfull band og Longview) i Oslo ga umiddelbar musikalsk mersmak, da de to deler samme lidenskap og kjærlighet til ekspressiv rock basert på det klassiske band-formatet. Sammen med Rob Ellis (PJ Harvey) på trommer og Simone Butler (Primal Scream) på bass, utgjør de Paradise, et norsk-britisk band-kollektiv av sjeldent kaliber.
Albumet kan du høre på Apple-music her. (Sippes i sin helhet 27. oktober)
Albumet kan du høre på Spotify her. (Slippes i sin helhet 27.oktober)
Nye impulser
Da jeg snakket med Sivert Høyem etter hans opptreden på Fæsterålen i august var han lykkelig. Lykkelig for at det var en sabla god konsert, men også fordi prosjektet med hans bandkamerater som han hadde vært på veien med i forbindelse med de siste Sivert-albumene skulle ta en pause. Han var veldig klar for å få nye impulser og spille og jobbe med nye mennesker.
Analogt
Med hjelp av produsent og analog-maestro John Agnello (Kurt Vile, Sonic Youth og Dinosaur Jr) ble EP-låtene spilt inn så og si live og 100 prosent analogt i studioet Monnow Valley i Wales (UK). I et intervju på p13 nylig uttalte Sivert at han mente mye av renheten i musikken blir borte når man går inn og digitaliserer. En kan rett og slett ta bort mye av det lydbildet som ble skapt i studio.
Det vi hører på «Yellow» er det opptaket som ble gjort i studio. Vi hører musikere som elsker å spille musikk.
Sivert Høyems overskudd synes også å høres gjennom «Yellow». Han og bandmedlemmene er lekne og det kan virke som han også kan leke seg mye mer også vokalt uten de forventningene som automatisk stilles når an tar på seg dressjakka og er soloartisten Sivert.
Fenger
Undertegnede har vokst opp med undergrunnsrock og britisk rock. Og det første som slår meg når jeg setter på «Goodbye 21st Century» er det deilige riffet, den direkte trommingen og Siverts mørke stemme som kommer som en slegge mot meg ut av høyttalerne.
Låta er god. Den fenger, den har en suggestiv rytme som gir og gir og som pusher på de 3:14 låta pågår.
For låta bærer også preg av at dette er et ferskt samarbeid. De utforsker og prøver å bli kjent med hva som er mulig. Samtidig er den kanskje det svakeste sporet på «Yellow». For det beste kommer til de som venter.
«Humiliation» er Ep'ens første spor. Her er lydbildet rett og slett bare deilig. Mye gitar, som aldri helt gir seg og vrenges og vrenges i bakgrunnen med trommingen til den eminente Ellis som særdeles fremtredende. Vokalen til Sivert virker også å passe ypperlig inn i dette bildet. Et herlig førstespor som nok er den beste låta på EP'en.
«Headwound» starter slik at jeg nesten tror det er ei låt fra «The Underground Youth». Beksvart, mørkt og deilig. Den går gradvis over til å bli mer Madrugada etter hvert. Her kjenner jeg mye igjen fra Madrugadas «Industrial Silence», men kanskje hakket mørkere og suggestivt. En svart perle av en låt, som jeg mistenker kommer til å slite ut både vinylspilleren min og bilhøytalerne om ikke lenge.
«Crying» er siste spor ut på «Yellow».
Og gråting er stikkordet. En låt som omhandler «The end of the world» og «A pain like nothing you ever felt before». Med siverts mørke, stemningsfulle stemme og et eminent band i bakgrunnen blir også dette ei låt som funker på veldig mange måter.
Den starter helt der nede, men bygger seg vakkert opp. Her finner vi også en Sivert som leker seg med vokalen, på en måte i alle fall undertegnede ikke har opplevd før.
Lovende
I konklusjon er «Yellow» en EP som får mine musikalske smaksløker til å løpe i vann. Jeg hører på mange måter at dette er et band i startgropa, men nivået her er så høyt at fortsettelsen bare kan ses på som lovende og særdeles lys, eller mørk, om vi skal se det i det musikalske landskapets lys.
Konserter
Tidligere i år spilte Paradise sine første konserter i Europa. I november og desember fortsetter turnéen i Sveits, Tyskland, Belgia, Nederland, Storbritannia og Hellas, før de gjør sin første norgeskonsert på Rockefeller 17. november.