2017 bød på mye fantastisk TV. TV-serienes oppsving i kvalitet har ført til at filmer ikke lenger er det foretrukne å se på skjermen.
Undertegnede er, og har alltid vært, lidenskapelig opptatt av film og TV, faktisk i såpass stor grad at til og med awards-season med Golden Globes og Oscars, er et av årets høydepunkter.
Men hvilke ti serier i året som har gått var de beste? Jeg har forsøkt å samle de i ei topp ti-liste hvor vi starter med nummer ti og går kronologisk opp til nummer 1.
10: Skam sesong 4 (NRK)Det er vakkert å se en norsk TV-serie få så mye oppmerksomhet. Seriens siste sesong var kanskje dens svakeste, men likevel like viktig som de foregående. Skam dreide seg for meg mest om følelser. Jeg følte meg nesten som en del av gjengen. Som at jeg opplevde ungdomstida mi på nytt. Det sier ikke lite for en som snart er førti.
9: Game of thrones sesong 7(HBO Nordic)
Vi kommer ikke unna denne. Introduksjon er ikke nødvendig, tenker jeg. For om du ikke har hørt om denne, så har du sannsynligvis vært i ødemarka de siste åra.
Sesong 7 var god, men nok et steg i feil retning for meg. Fortsatt engasjerer det og jeg kjenner jeg rives med av godt skuespill og flotte karakterer. Det som skuffer og irriterer er imidlertid de mange plot-hullene. Som at en gjeng med hvitevandrere, med etter har hundrevis med meter med kjetting midt i ødemarka. For meg skinner det også gjennom at produsentene nå opererer på egenhånd. Det er gått vekk fra bøkene, av den enkle grunn at de ikke er skrevet ennå.
Dermed blir det litt mye Hollywood for min del. Bare dette med at reiser mellom steder med ett skjer veldig mye kjappere enn i sesongene i forkant, gjør at jeg mer sitter og prøver å ikke irritere meg enn å nyte.
Men det burde man. Nyte altså. For serien er magisk god og vil stå som en av tidenes serier hos veldig, veldig mange. Det har den fortjent - sett under ett.
8: American Gods (Amazon Prime)WOW tenkte jeg etter første episode. En av årets særeste, men mest visuelt spektakulære. Vi følger Shadow Moons (Ricky White) sin ferd etter fengsel i møte med guder og djevler og hans levende døde kone. Den er rar, den er herlig, den er sexy. Den er rett og slett særdeles severdig og god. Her er det bare å glede seg til sesong 2.
7: Stranger Things (Netflix)Forventningene til sesong to av denne kultserien var naturlig nok store. Den innfridde også i stor grad. Kanskje ikke 100 prosent, men egentlig langt over det man kunne forvente. Vi plukker på mange måter opp tråden fra sesong 1 og følger guttegjengen etter de forferdelige hendelense i sesong 1. Den er igjen mesterlig laget med flere hyllester til 80-tallet og et fantastisk soundtrack. Det som for min del trakk ned her var Millie Bobby Browns rolle i sesong 2. Den virket i stor grad påvirket av hennes berømthet og rollefiguren Elevens reise virker noe umotivert og påtatt. Utenom dette irritasjonsmomentet var sesong 2 såpass at jeg slukte den på kort, kort, kort tid. Så blir det en sesong 3 også da. Dermed er det bare å gjøre klart for ny binging i 2019.
Stranger Things - om du ikke har sett denne enda, gjør det i helga
6: Godless (Netflix)Dette er western av gammel skole. Du kjenner brutaliteten på kroppen og forstår at i gamle vesten var ikke menneskeliv så mye verd. Jeg slet de første par episodene med å engasjere meg, men forsto at dette var noe spesielt og gav ikke opp. Det er jeg glad for. Godless kommer nemlig på oppløpssida frem som en av årets aller beste. Michelle Dockery har byttet ut ballkjoler og sosietetshatter fra Downton Abbey med skitne klær, Texas-aksent og hagle og klarer overgangen mesterlig. Et smart karrieretrekk er det også. Jeff Daniels er nok en gang magisk i rollen som seriens bad-guy. Magisk serie, som anbefales på det varmeste.
Noe så deilig som en western av den gamle skole: Brutal og grimete. Steven Soderbergh er ved roret og leverer en serie som bukter seg bedagelig bortover i støvet. «Godless» er like mye følelse og stemning som «pang-pang», drap og galopp – men den er det også. Blant de mange skuespiller-høydepunktene er Jeff Daniels, Michelle Dockery og Merritt Wever.
5: This is us (TV3 og Viafree)En av de varmeste og fineste seriene jeg har sett på lenge. Vi følger en familie sin reise fra 70-tallet og videre opp til i dag. Vi tas med frem og tilbake i tid og måten dette gjøres på er rett og slett bare vakkert. Mandy Moore og Milo Ventimiglia spiller gnistrende i sine roller og det samme gjør også Sterling K. Brown. En serie som ikke kan anbefales nok.
4: Mindhunter (Netflix)Dette er en serie som bare kom litt snikende for meg i år. Den dukket liksom bare opp på Netflix. Men Mindhunter var og er en rett og slett gnistrede serie. Den er basert på memoarene til atferdspsykologien, spesialagenten John E. Douglas og handler om fødselen til FBI sin avdeling for adferdspsykologi. Serien er skapt av David Fincher (Fight Club) og er like mørk og dyster som du ville tro en serie av Fincher ville være. Det som fascinerer derimot er persongalleriet, som er særdeles troverdig. Forholdsvis ukjente skuespillere portretterer de også på en gnistrende måte.
3: Peaky Blinders sesong 4 (Netflix)Satt i Birmingham på 1920-tallet, følger vi familien Shelby sin fremgang som Englands ledende gangsterfamilie. Det høres platt ut, men takket være et gnistrende manus, fantastiske skuespillerprestasjoner, utrolig scenografi og ikke minst flott skuespill, blir dette alltid en høydare. Sesong fire var jeg redd skulle bli en nedtur. Så ble det ikke. Kombinasjonen 1920-tallets stil og innhold mikset med moderne musikk gjøre denne serien til Downton Abbeys skitne søskenbarn. Det er mørkt, dystert og rett og slett bare gnistrende vakkert. Sesong fire kommer på Netflix over nyttår og gikk på BBC like før nyttår.
2: The Leftovers sesong 3 (HBO Nordic)En serie som på grunn av en rotete første sesong mister mange. Jeg mener imidlertid sesong 2 og 3 av denne serien er noe av det ypperste som er laget.
Tre år etter at to prosent av verdens befolkning forsvant, følger vi livet til et knippe mennesker i kampen om å komme seg videre.
Her er skuespillerstaben eminente. Justin Theroux fanget oppmerksomheten min i sin opptreden i Six Feet Under på begynnelsen av 2000-tallet og viser i denne serien for en fantastisk skuespiller han er. Utrolig nok ikke nominert til noe i år. Carrie Coon er rett og slett bare magisk og verd å nevne er også Christoffer Eccleston.
Serien er rar, quirky og tidvis tung. Dette var en serie jeg brukt tid på å konsumere. Mellom hver episode hørte jeg podcaster om hver og en. For det er så mye mening bak hvert ord og hver scene her at det tar tid å fordøye.
Sesong tre er en verdig og fantastisk avslutning på en nydelig og vakker serie som jeg kommer til å se igjen og igjen i årene som kommer. Den gav meg det jeg mener er den beste timen med TV jeg noen sinne har sett i løpet av sesong tre. Og det sier noe.
1: Handmaids Tale (HBO Nordic)Denne dystopiske fortellingen er tatt ut fra Margareth Atwoods univers. Hun ga ut boka "A Handmaids Tale" i 1985 og siden har den blitt sceneversjoner på Broadway.
Serien fanget min interesse på grunn av det som er min store favorittskuespiller, eminente Elisabeth Moss kjent fra blant annet Mad Men, spiller hovedrollen som Offred. Men jeg skjønte raskt at dette var noe mer enn bare en vanlig serie.
Med fantastisk skuespill fra Moss, som har vunnet en drøss med priser for innsatsen, men også fra Yvonne Strahovski (Kjent blant annet fra Dexter) og Joseph Fiennes (Broren til Ray og kjent fra Shakespeare in love), fanger serien deg med en gang med nerve og intensitet. Manuset er gnistrende og cinematografien likeså. Rett og slett en nytelse for øyet og hodet i sin helhet. Jeg gleder meg til sesong 2 i april 2018.