I den nye utstillinga på Sortland museum, Moteløver og heimfødingar – klesskikk i nord, henger det et banner med over åtti navn på tøysorter som ble brukt på klær i området vårt.

Blant dem er bremerlerret fra Bremen, manchester fra Manchester, petersborg dug fra St. Petersburg, chalon fra Chalon og sleselslerret fra Schleswig. I utstillinga finner vi også flere eksempler på klær sydd av importerte stoff, blant annet et blåblomstret damaskkep med hermelinskant fra Gratangen, et rosa, skinnende blankt skjørt av kalandrert (varmebehandla) ullstoff fra Stokmarknes og  en fargerik, blomstret silkevest, også den fra Stokmarknes.

Hvordan havnet disse stoffene her? Det får du vite om du går på foredraget Handelsveier i nord på 1800-tallet på Sortland museum førstkommende onsdag. Foredragsholder er førsteamanuensis Tore Einar Johansen ved Trondenes Historiske senter.

Han tar oss med på jektefart fra Bergen, og vi får også møte trondhjemsborgere, knaper og bomseilere.  Vi følger nød og fattigdom gjennom krigs- og nødsårene 1807- 14, hører hvordan de lokale gjestgiverne, «nessekongene», etter hvert overtar handelen fram til nye lover på 1860-tallet gjør det mulig for alle og enhver å drive butikk.

Lekre stoffer hørte med til de fristelsene folk kunne ta seg råd til i oppgangstider. Ikke alle fra «øvrigheita» var like begeistra for det. Biskop M.B. Krogh likte for eksempel dårlig at bondekonene «glimrer jevnt i silke». I vanskeligere tider måtte flere klare seg med heimvevde klær.

Utstillinga, som kan besøkes både før og etter foredraget, har mange eksempel på begge deler.