Museum Nords avdelinger i Vesterålen har gått sammen om å lage ei lita vandreutstilling som tar opp hendinger i regionen før, under og etter 1814. Fjerde november blir utstillinga satt opp i Nordnorsk avdeling på Sortland bibliotek, vegg i vegg med museet. Datoen er ikke tilfeldig valgt, på denne dagen ble den reviderte grunnloven som landet faktisk skulle bli styrt etter, vedtatt.
I tilknytning til utstillinga har museet engasjert historikeren Johan Borgos til å holde foredrag om hvordan sortlendingene egentlig hadde det i 1814. Var de opptatt av mer enn Norges selvstendighet?
14. mai 1814 var Sortland menighet samla i kirka og avla ed på at de ville «hævde Norges Selvstændighed» og våge liv og blod for «det elskede Fædreland, under prins Christian Friderichs naadigste og vise Regjering». Erklæringa ble undertegna av 15 sortlendinger.
Sortland var på denne tida et annekssogn under Hadsel, og Hadsel menighet hadde tidligere valgt to menn fra Hadseløya, Jon Røst Schjelderup fra Gulstad og Johannes Jonsen Blihaavde fra Vassvika, som skulle representere Hadsel, og altså også Sortland, ved valget av nordlandsrepresentanter til Grunnlovsforsamlinga. Dette valget i Bodø ble det aldri noe av, og det kom heller ingen andre fra Nord-Norge til Eidsvoll.
Borgos vil presentere det Sortland som opplevde 1814, og vise kontrasten mellom fjerne hendinger og nær nød. Videre vil han trekke noen linjer framover i tid.
Borgos er kjent for mange som en glimrende foredragsholder som bruker de historiske kildene til å tegne et konkret og levende bilde av levekår og hverdagsliv slik at vi kan bli bedre kjent med dem som levde her før oss. Sortland museum ønsker velkommen til foredrag og utstilling.