Bø Musikkforening feirer sitt åttiårsjubileum. Det blirbehørig markert. Denne kvelden ble det feiret i godt samarbeid med Ole EdvardAntonsen. Med nærmere 250 reisedøgn over hele verden er det vanskelig åbestride at Antonsen er en stjerne av internasjonalt format. Musikkforeningaåpner showet aleine, sammen med sin faste dirigent Øystein Lunde Ingvaldsen.Det høres fort at korpset er skjerpa - det låter både tight og reint. Jeg haraldri hørt det bedre.
Konserten åpner med Bø Musikkforening i fokus, sammen medgode lokale solister. Både Lunde Ingvaldsen selv på trombone og Skjalg Bjørstadpå trekkspill skaper god stemning, og imponerer med sine ferdigheter. Deretterkommer det en avdeling med klassiske svisker og greatest hits, der Ole Edvardviser fram virtuose tekniske evner, blant annet i et halsbrekkendevariasjons-stykke. Musikkforeninga er en god medspiller, og støtterstjerna på stødig vis.
Deretter følger det en avdeling der Ole Edvard spillersammen med sitt faste band og stort sett uten musikkforeninga. Her spiller hanstykker fra det han selv karakteriserer som "Musikalske Landskap".Mye av dette stoffet fremstår som kjedelig og intetsigende. Bandet erudynamisk, og selv om Antonsen er drivende teknisk dyktig, viser han i dette stoffetav og til en svakhet improvisatorisk. Tunge og dvelende synth-partier blir ogsåetterhvert ganske overveldende og endimensjonalt. Noen høydepunkter er derlikevel også i denne avdelingen, spesielt i det stykket som het"Svalbard". Med morsomme effekter og godt samspill medmusikkforeninga ble dette nummeret drivende og forrykende. Og gode ogunderholdende historier bidrar til ei særdeles trivelig og gemytteligstemning.
Underholdningsverdien steg imidlertid betraktelig når OleEdvard inviterte Skjalg Bjørstad opp på scenen for å gjøre et nummer sammen. I"Mikkel", ei låt dedikert til Antonsens sønn, duellerte de tomusikantene mot hverandre. Bjørstad hadde fått materialet kvelden før, men dethørtes ikke sånn ut! De to ekstremt kapable musikerne utvekslet en litenvennskapelig musikalsk kamp, og i mine ører gikk Bjørstad seirende ut - med envanvittig musikalitet og en utrolig teknisk virtuositet.
Men når alt kom til alt var det Antonsen denne kveldenhandlet om. Når han avsutter kvelden, sammen med musikkforeninga og sitt egetband tror jeg alle 600 i publikum er enig om det har vært en fantastisk kveld.Men for meg er det fortsatt usikkert hvem som var den største stjerna dennekvelden. Verdens-stjerna Ole Edvard eller vår egen Skjalg Bjørstad. Trivelig vardet uansett!