I april er det innspurt for å pusse på gamle biler, traktorer og motoriserte tohjulinger. Tore Geir Olsen er nok ikke blant de som stikker seg oftest frem i avisen, men for en god sak stiller han selvsagt opp. Han kan snakke mye og lenge om et spesielt tema som engasjerer han - veterankjøretøy.
Trang orden
I garasjen har han fyrt opp en gassovn. På veggene henger det rikelige mengder verktøy i sirlig orden. I rommet er det en lang rekke reservedeler og utstyr i noe mindre orden, men med det til felles at det hører til godt voksne kjøretøy. I garasjen står det tre kjøretøy. De skal vi komme tilbake til.
- Jeg har måttet fordele eiendelene mine litt. Det tar mye plass, den hobbyen her, sier Tore Geir.
Han står lent opp mot flaggskipet i samlingen sin, en Pontiac 41", Silver Streak. Det har tilleggsbetegnelsen Six Window. Kjøretøyet ruver i garasjen, som forøvrig også inneholder en 51" Gråtass, i tidlig oppussingsfase. Traktoren skal blant annet få nye dekk, ny radiator og nytt eksosanlegg. Delene til Gråtassen er heldigvis enkle å skaffe, forteller Tore Geir.
Indianer på veg
Pontiac-en går som en klokke, men eieren innrømmer at den kanskje ikke er den mest komfortable bilen å kjøre. Men bevares, den ser utrolig stilig ut, sort og formfullendt. Med indianerhøvdingen Pontiac selv som pynt fremst på kjøretøyet.
Tore Geir har skiftet vannpumpe på amerikaneren, men ellers er det lite som er nødvendig å gjøre for å ha bilen på vegen.
I garasjen står det også en Tempo trehjulsmotorsykkel, med betegnelsen Transport.
- Ekstra artig er det å eie et kjøretøy når man kjenner historikken fra det var nytt, forteller eieren, og slik er det også med Tempoen til Tore Geir.
Mener alderen bør synes
- Det spørs litt på hvordan kjøretøyene er, selvsagt, men jeg er skeptisk til å pynte altfor mye på dem. De skal ha litt patina, og i stor grad være slik de var da de gikk i normal trafikk, mener motorentusiasten.
Tore Geir har et godt naboskap. På nedsiden av veien holder nemlig opphavet til. Der er det en garasje. I den garasjen står det et grønt smykke på fire hjul, nemlig en 1961 Ford Zephyr.
- Jeg har skrudd motorer fra jeg var tenåring, og er helt klart bitt av basillen som handler om gamle, vakre kjøretøy. Jeg hentet min første veteranbil i 2006, og den solgte jeg videre til Andøy. Jeg hadde da allerede skaffet meg en Ford Zephyr fra England. I Zephyr-en sitter det en rekkesekser, med 2,6 liters motor. Det er en ganske sjelden bil, og vanskelig å få tak i. Før denne bilen hadde jeg en Ford Consul, som ligner på Zephyren, forklarer Tore Geir.
Stilig og behagelig
- Denne bilen ble sendt på tog til Narvik, med en togavsporing underveis. Det var spennende, men det gikk bra med bilen. Kjøretøyet ble tatt med biltransport til Sortland, og da havnet den på veteranbiltreff, selvsagt.
Dette engelske kjøretøyet er ifølge Tore Geir både det vakreste kjøretøyet han eier, og også det som er klart mest komfortabelt å kjøre.
Ford Zephyr var populær som drosje i Storbritannia i sin tid. Tore Geir har selv jobbet i bilbransjen, fra 1984 til i 2008. Han lar seg på ingen måte skremme av verken engelsk eller amerikansk «vintage» mekanikk.
Tur med traktor
Arrangementet «Under Strøna» på Strønstad i Hadsel, er en årlig foreteelse som frister med seg eierne av veterankjøretøy i distriktet. Dit tar Tore Geir gjerne med seg en av sine to tohjulstraktorer. Han har en tysk tosylindret firetakter, og en ensylindret totakter. Den ene av traktorene står på motorhistorisk museum på Andøya, mens den andre er i forvaring under et tilbygg på eneboligen hans hjemme i Sortland.
Heimtraktoren brukes flittig i nabolaget. Selvsagt må det nevnes at han også har en «ny» traktor stående, en rødmalt Massey Ferguson fra 1978.
- Det er klart alt dette tar tid. Jeg har tre barn og kone som skal følges opp, samt jobben min i Kystvakta. Ungene er heldigvis til hjelp i oppussingen av kjøretøyene, og de er ofte også med på veteranbiltreff. Og det hender at kona er med, selv om hun ikke deler interessen for kjøretøyene på samme måte som jeg gjør, forklarer Tore Geir.
Kjøper, selger, bytter, låner
Han forteller om flere biler som er kjøpt og solgt. Vi faller litt av underveis, men tror vi får med oss at han har solgt en 63" Morris Minor Two Saloon til Andøya. Han har også kjøpt, eid og solgt en 54" Opel Blitz lastebil. Den er havnet hos firmaet Myre Sveis, som trolig skal bruke den i egen profilering.
- Det var i tillegg en kar som lot meg overta en gammel bobil, altså en kombicamp bygd på en lastebil. Jeg kjørte med den litt, men endte med å bytte den i en engelsk campingvogn, som passer til min Ford Zephyr. Vogna er fra 1975, og ser riktig stilig ut, sier en smilende veteranbilentusiast.
Det byttes både utstyr, deler og kjøretøy hit og dit i veterankjøretøymiljøet. Nå har Tore Geir planer om å reise til Andøya for å se på en A-Ford fra 1946. I mens får han hjelp av mor til å sy nye trekk til putene som skal i den engelske campingvogna.
Lokalforeningen har passert 100
- Jeg har tre kjøretøy registrert gjennom sitt medlemsskap i den nasjonale veterankjøretøyforeningen. Det koster bare 411 kroner, med full kasko og fri kjørelengde per enhet, forklarer han.
Her i regionen heter det Vesterålen Motorhistoriske Klubb, og den ble etablert i 2007, med Tore Geir som initiativtaker. I dag har den lokale klubben passert 100 medlemmer. Kona deler ikke interessen, men er med på tur av og til. Dette er en familievennlig hobby, mener Tore Geir.
- Det er artig å kle seg i stil med kjøretøyene man handterer. Jeg har holdt på i så mange år med å skru motorer, og liker sjarmen med de eldre kjøretøyene. Det å skru gamle motorer er ikke noen begrensning for meg, det er bare artig. Klær, musikk og stil henger veldig i hop med hvilke kjøretøy vi har, sier Tore Geir.