En bråte med fine og varierte tolkninger av norske middelalderballader er gitt oss i en sjeldent forseggjort boks, vakkert illustrert av Elise Jarem, og medfølgende fyldig bakgrunnstoff i bokform.
Publisert: 17.03.2010 kl. 13:51 , Endret: 17.03.2010 kl. 13:59
Utgiver av denne dobbelt CD-en er Norsk Visearkiv. Det har blitt en samleplate med et utvalg over hva norsk folkemusikk og visekunstnere, for ikke å si jazzmusikere har kommet med av norske ballader. For også jazzmusikere, her representert ved Arild Andersen har oppigjennom de siste 30 årene brukt norsk folkemusikk som utgangspunkt for å skape den unike norske ”Sound of the icy fjords”.
Arve Moen Bergset får æren av å åpne dette musikalske gildet med en nydelig versjon av Bendik og Årolilja, så rauser det bare på med herligheter. Personlig synes jeg resultatet blir best når balladene fremføres i nedstrippet form uten for mange instrumenter slik at teksten kommer mer til sin rett slik en hører Ragnhild og Eldbjørg Furholt på stemme og trøorgel i Rideboll og Gullberg. Ragnhild synger også på to andre kutt; Grev Guncelin og Valivan. Også Odd Norstoga synger på flere låter, og når det gjelder Norstoga så er oppfatningen her klart at dess mer dess bedre, kanskje noe som skyldes den roen som ligger i hans fremføringer. Studerer en hvem som deltar på innspillingene finner at folkemusikk lett går i arv. Norstoga, Buen Garnås og Furholtnavnene går igjen.
Allikevel er variasjonen i artister er mer fremtredende enn slektskapene. Blant andre hører vi Kirsten Bråten Berg, Trio Medieval, Sinikka Langeland, Lillebjørn Nilsen, Berit Opheim, Rita Eriksen og Kalenda Maya med Tone Hulbækmo. Det hele avsluttes med den velkjente Tordivelen og flua sunget av Alf Prøysen med en artig lystig fagott i bakgrunnen. Tordivelen er nok det eldste innslaget, ellers er det stort sett nyere innspillinger en får presentert. Dermed er vi inne på låtmaterialet og vi nevner raskt noen av de mest kjente. Draumkvedet, Rolandskvadet, Bendik og Årolilja, Målfrid mi fruve, Storebroer og Lillebroer.
Alt i en forsåvidt fin boks med et beskjedent ytre, men herregud for et indre. Høydepunktene er mange, hør bare spor 6 med Berit Opheim Versto og Bjørn Kjellmyr med tøft og aktivt basspill i Villemann og Manghild.
