I den nye ambulanseplanen (økonomiplan) inviteres Nordlandssykehusets styremedlemmer til å redusere Ambulanseberedskapen på Sortland og i Vesterålen generelt. Dette vil også gi seg utslag i beredskapen i Lødingen og Kvæfjord kommune, da ambulansen dekker Flesnes-siden av Kvæfjord og Gullesefjord, Lofast og Lødingen når Lødingen-ambulansen er ute på oppdrag.Dette gjøres etter mitt syn for å finansiere dyre sykehusbygg som er oppført i all hovedsak i Bodø.Sparetiltakene truer den livsviktige akuttberedskapen, der bilambulansen døgnet rundt sørger for at befolkningen får en rask og fagkyndig hjelp ved akutt sykdom eller alvorlig skade.Sammen med legevakta og AMK (113) sikrer vi befolkningen en rimelig rettferdig og lovpålagt akuttberedskap.I de akuttmedisinske miljøer heter det at "tid er liv". Når man vet at de første helseressursene på et skadested eller hos en akutt syk nesten alltid er en ambulansebil, er det for meg som fagarbeider i ambulansetjenesten og som tillitsmann vanskelig å skjønne at slike forslag i det hele tatt blir framsatt.Dem som settes på vent når sparekniven vurderes brukt i ambulansetilbudet er mennesker som rammes av hjerneslag, pusteproblemer, hjerteinfarkt, hjertestans, forverring av alvorlige/ kroniske sykdommer eller som er rammet av alvorlige ulykker.For dem hjelper det lite med nye sykehusbygg, om ikke livreddende og skadebegrensende tiltak iverksettes uten tidstap på stedet der den syke/ skadde er når krisen rammer.Ambulansetjenesten omtales ofte som sykehusets forlengede arm. Bilambulansetjenesten sikrer daglig rask og lokal avansert behandling og overvåkning. I dag utføres avansert hjertestansbehandling, tidlig blodproppoppløsning ved hjerteinfarkt og tidlig og uten tidstap (pasientens tid) transport inn til sykehus for avansert behandling. I tillegg til dette utføres skadebehandling og behandling for andre akutte sykdommer. Det utføres med trygghet og omsorg uten unødvendig tidstap. Mye av dette er oppgaver som tidligere bare ble gjort inne på sykehus.Når tid er liv i akuttsammenheng blir den lokale ambulansetjenesten viktig for å sikre et likeverdig tilbud om hjelp i en akuttsituasjon. Dette er nedfelt i lov!Hvilken beredskap er god nok?Helst skulle alle som trenger akutt helsehjelp få ambulanse innen 5 minutter etter kontakt med AMK (113). Dessverre finnes det ikke noe slikt sentralt vedtatt mål, alt er prisgitt det enkelte helseforetaks tolking av forskrifter og styrevedtak.I forskriftene finner man bare anbefalinger og "bør"-formuleringer. Dette er noe som kommer uheldig ut for befolkningen i Nordlandsykehusets virkeområde, der de fleste akuttjenestene er basert på hjemmevakt. Dette er den viktigste tidstyven i akuttkjeden (tid er liv). Når det på landsbasis er 80%  tilsdedevakt og 20% hjemmevakt, er det betenkelig at det i Nordlandssykehuset har 20% tilstedevakt og 80% hjemmevakt. Dette er det ene og alene de syke og skadde som må bære regningen for.Det har ofte vært nevnt at nå har vi jo ambulansehelikopter på Evenes. Men vi skal være klar over at et ambulansehelikopter overhodet ikke kan erstatte bilambulansetjenesten som første prehospital helseressurs hos en syk eller skadd pasient. Vær, mørke og samtidskonflikter gir ofte kanselleringer av helikopter, spesielt på vinterstid. Det vil si at bilambulansen vill være eneste ressurs fra helsetjenesten.Når det nå foreslås kutt i antall ambulanser på Sortland og færre timer beredskap på dagbilen i Hadsel, rammes befolkningen i hele Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord. Selv om legevakta, AMK-sentralen og bilambulansetjenesten jobber godt sammen, er vi avhengig av en god nok døgnberedskap i alle ledd. Det at vi har legevakta sentralisert på Stokmarknes har økt behovet for antall ambulansebiler, ikke redusert det.Lite gjennomtenktNår en ser økonomenes snevre innfallsvinkel på sykehusøkonomien, er det lett å se at de ikke tar med de samfunnsøkonomiske konsekvensene som følge av færre leveår, dårligere livskvalitet og produktivitet etter en akutt sykdom/ skade.Skal vi fortsatt sikre befolkningen en god ambulansetjeneste som de har krav på, må en styrke og ikke svekke ambulanseberedskapen gjennom lite gjennomtenkte sparetilltak. Det hviler derfor et tungt ansvar på Nordlandssykehusets styremedlemmer når denne avgjørelsen skal tas.Færre ambulansebiler betyr økt obligatorisk tidstap. Og kostnaden for dette tidstapet må bæres av den akutt syke eller skadde. Det er de som blir taperne i kampen mot klokken når det gjelder som mestMed dette vil jeg komme med en oppfordring til styret:SNU I TIDE og la meg slippe å si «KA VA DET Æ SA!)