«Vi bygger Nord-Norge», skriver han på vegne av den blåblå regjeringen. Det minner mistenkelig om en skrøne.

La meg friske opp statssekretærens hukommelse: NRK Nordland publiserte 16. oktober i år en sak om at fylkeskommunene i Nord-Norge da gikk sammen i et forsøk på å hindre omfattende kutt i overføringene fra staten. Kuttet var beregnet til 750 mill. kr i 2016 og pengene forsvant til folketunge fylker sørpå.

«– Det finnes ingen faglig begrunnelse for påstandene som framsettes. De bidrar til å underbygge myten om den sutrete nordleningen», uttalte Per-Willy Amundsen til NRK. I sitt tilsvar til meg holder han fast på substansen i det han har sagt, men lar – klokelig nok! – begrepet «sutring» ligge.

Men får de nok?

Nå lyder Amundsen slik: «Da regjeringen endret inntektssystemet i 2015, lå det ikke noe politisk ønske om sentralisering bak.» Systemet var modent for oppdatering, får vi høre – og Amundsen er helt uenig i at regjeringen ignorerer at de nordligste fylkenes krevende geografi, som gjør det kostbart å bygge infrastruktur. «Fylkeskommunene i nord [får fremdeles] mer penger enn andre fylkeskommuner», lyder det.

Dermed unngår Amundsen det virkelig sentrale spørsmålet: Får fylkene i Nord-Norge nok i forhold til samferdselsoppgavene de skal løse, som nok må sies å være atskillig mer krevende enn de som skal løses i fylkene rundt Oslofjorden, for å bruke dem som eksempler.

Det er mulig at dette synet på tingenes tilstand er gangbar mynt i Kommunaldepartementets lokaler, der de ligger sentralt plassert i hovedstaden. Det er også ganske sannsynlig at kommunalminister Jan Tore Sanner og nikker bekreftende når statssekretæren framsetter sine påstander. Men dette må nok regnes som et temmelig svakt sannhetsbevis, og det regner jeg med at folk i Nord-Norge skjønner.

Alternativet finnes!

Hvis vi skal prøve å realitetsorientere debatten noe, er det viktig å huske på følgende:

1) Omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene, de såkalte fylkesnøklene, var ett av de store spørsmål i debatten om statsbudsjett høsten 2014. Sp støttet ikke regjeringens forslag til ny inntektsmodell fordi kriteriene var dårlig utredet og ga store utslag. Noen fylker kom særlig dårlig ut, først og fremst de som hadde en stor andel båt- og ferjedrift og lavere folketall, store utfordringer med geografi/topografi og spredt bosetting: Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane.

2) Et samlet Stortinget har erkjent disse problemene og innført en tapskompensasjonsordning for fylkene som kommer dårligst ut. Men denne gir ikke tilstrekkelig kompensasjon for de berørte fylkene, og Sp har i sitt alternative budsjett for 2016 (nettopp framlagt) styrket fylkeskommunenes rammer for å øke bevilgningene til båt- og ferjedrift og styrke tapskompensasjonsordning (+ 100 mill. kr).

3) Sp alternative statsbudsjett innebærer en satsning på desentralisering og livskraft i hele landet på mer enn 10 mrd. kroner utover regjeringens forslag. En slik politikk ville gi helt andre rammevilkår for fylkene i Nord-Norge enn den linja sittende regjering fører. Samlet sett blir overføringene til kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner.

4) Også på samferdselsbudsjettet plusser vi på: Sp ønsker å bevilge nesten 1 mrd. kr mer (netto) til transportfeltet enn regjeringen. Dette gir mer penger til veinettet – både riks-, fylkes- og kommuneveier – inkludert 400 mill. kr mer til rassikring. Det blir også mer penger til Kystverket (havner og farleder), bredbåndsdekning i distriktene og bedre rammevilkår for kortbaneflyplassene.

Geografiske realiteter

Jeg tror Amundsen gjør klokt i å legge bort sine resonnement om at fylkene i Nord-Norge har vært og er særlig privilegert. Det er vanskelig å se at det skulle stemme, og slike kalkulasjoner bygger i alt for stor grad på sammenligninger av «epler og pærer».

I utenrikspolitikken er det et velkjent munnhell: «You can’t argue with geography». Det er vel dette som er diskusjonens innerste kjerne: Geografien i Nord-Norge er en gitt størrelse, og når regjeringen i mindre grad tar hensyn til den og de konsekvenser den har for transporttilbudet som fylkeskommunene skal levere, virker det sentraliserende.

Det er mye ved Norge som ikke er A4 – og det gjør politikere klokt i å innrette seg etter.

Janne Sjelmo Nordås (Sp), stortingsrep.