Om historien om nordnorsk musikkliv skal skrives, vil Ketil Vea framstå som en av grunnpilarene. Han var utrettelig i sin tro på at ungdom i landsdelen var like begavet som ellers i landet - så lenge de fikk utdanning og stimulans.

Ketil tenkte sammenhenger og helhet i alt sitt pedagogiske og musikalske virke. Fra barnehage til konservatorium og universitet måtte vi skape en entydig utviklingslinje der kvalitet og spilleglede sto i sentrum. Hans lederskap i Nordnorsk Musikkråd (et fylkeskommunalt samarbeidsorgan for musikklivet i Nord-Norge) dannet grunnlaget for den unike landsdelsmusikerordningen og NOSO - Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Hans pedagogiske virksomhet knyttet ham til mange viktige institusjoner i norsk og nordnorsk sammenheng: Musikkonservatoriet i Oslo, Nesna Lærerhøgskole og Toneheim folkehøgskole. Ved Nordnorsk Musikkonservatorium i Tromsø satt han som rektor i fire betydningsfulle år.

Også som komponist hadde han den unike evnen å kunne skrive for de ensembler som bestilte verkene hans. Hans skrev i mange forskjelligartede genre, fra sarte solosanger til kammermusikk og store orkesterverk. Mange av hans verker var skrevet for solistene som urframførte dem, og en av de siste bestillingsverkene ble framført av Lofoten og Vesterålen Symfoniorkester bare måneder før han døde.

Ketil Vea var respektert som en allsidig kunstner, pedagog og debattant, alltid kompromissløs i sine kvalitetskrav. Han fikk også anerkjennelser for sitt utrettelige engasjement. I 1983 fikk han Lindemannprisen, Nordland fylkes kulturpris og Petter Dass-medaljen. Festspillene i Nord-Norge anerkjente ham ved å velge ham som festspillkomponist i 1992. I 2007 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Dekan Kjell Magne MælenDet kunstfaglige fakultetUniversitetet i Tromsø ­­ – Norges arktiske universitet.