Anne-Kari Bratten i Spekter etterlyser en debatt om minstelønn i Norge sett i lys av økende ledighet og økt flyktningstrøm til Norge.

Bratten treffer svært ofte spikeren på hodet, men selv de beste bommer i blant. I Norge har vi fri lønnsdannelse der partene i arbeidslivet selv blir enige om lønns- og tariffspørsmål.

Dette skjer stort sett uten innblanding fra politikere, og dette systemet har fungert godt frem til nå. At vekslende politisk flertall skal kunne definere systemet for lønnsdannelse er ikke et system som vil fungere godt.

Selv om minstelønn er et viktig sosialt virkemiddel i mange land, vil det ikke være det i Norge. Andre land fastsetter ofte minstelønn fordi fagforeningene står svakere der enn det de gjør i Norge.

Norge skiller seg ut ved at landet har sterke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som evner å fremforhandle landsomfattende lønns- og tariffavtaler. Og vi har et velfungerende tre-partssamarbeid.

Denne formen for lønnsdannelse bidrar til å disiplinere og ansvarliggjøre partene i arbeidslivet. Slik bør det fortsatt være.

Dessuten har vi allerede en lovgivning som skal ivareta formålet med minstelønn. Allmenngjøringsloven som ble vedtatt i 2007 sørger for at allmenngjorte tariffavtaler etablerer et minste lønnsnivå for arbeidstakerne som ikke omfattes av ordinære tariffavtaler.

Allmenngjøringsordningen er heller ikke direkte underlagt politisk styring, men overlatt til en statlig oppnevnt tariffnemnd. Dette er et godt virkemiddel for å etablere anstendige lønns- og arbeidsvilkår i utsatte bransjer. Dette er innført innen bygg, skips- og verftsindustri, jordbruk og gartneri, renholdsbransjen, fiskeindustrien, deler av elektrofagene, samt godstransport på vei og for turbuss-sjåfører.

Høyre tror de økte utfordringene med å hjelpe flyktninger inn i norsk arbeidsliv håndteres ved at de som får arbeidstillatelse får godkjent utdanninger fra hjemlandet, starter ny utdanning i Norge, får jobb i ordinært arbeidsliv og gjennom egne løp gjennom Nav.

Her må attføringsbedriftene spille en sentral rolle. I et lengre perspektiv trenger Norge mer arbeidskraft, og da trenger vi et fleksibelt arbeidsliv med en moderne arbeidsmiljølov og et velfungerende system for lønnsdannelse. Slik vi har det i dag.

Arve Kambe (Høyre), leder i Stortingets Arbeids- og sosialkomite