Helsesektoren gjør det samme og bygger opp sterke moderne medisinske enheter som trekker til seg personell med høy internasjonal og praktisk kompetanse.

Det private næringsliv har gjort det for å overleve i det nye konkurransemarkedet.

Statens vegvesen, NSB, Luftfartsverket, Trygdeetaten, Likningsetaten, Kraftleverandører, Ressursselskaper samt andre halv offentlige etater har gjort det samme og gjennomført omfattende omstruktureringer til større enheter.

Alle har skjønt at for å lykkes må de gjennomføre en aktiv og nødvendig konvergens prosess. I dag er det allianser som er fremtiden og en av de viktigste suksessfaktorer.

Det er snart bare våre offentlig fylkes- og kommuneadministrasjoner som har de samme grenser som ble etablert den gang da havet var hovedvei og naturhusholdningen var hovednæring. Grensene den gang var optimalt plassert i forhold til samfunnets behov, konkurranse og utvikling.

Vi lever i et helt annet samfunn i dag både med hensyn til åpenhet, mobilitet og fagkunnskap enn for 50-60 år siden. It-teknologien er også en viktig drivkraft til at vi kan fungere i større enheter. Derfor er våre gamle kommune- og fylkesgrenser i dag nesten bare til plunder og heft for utviklingen at en moderne, teknologisk og vitenskapelig landsdel.

Dagens kommunegrenser var satt da havet var hovedvei, når fiskeren med robåten og bonden med hesten var drivkraften i datidens kommuner. Transportbehovet og beliggenheten av kommunesentrene, var den gang tilpasset slik at våre forfedre skulle kunne benytte maksimalt 1 dag fra ytterkanten til kommunesenteret.

I dag er næringsvirksomheter noe helt annet enn da naturhusholdningen var hovednæring. Bedre utbygd veinett og øvrig samferdsel, samt breibånd og Internett har også medført til at behovet for å besøke administrasjonssentrene er nesten borte. Derfor bør våre gamle kommunegrenser fjernes og bør etableres moderne og tidsriktige grenser og sentra.

Vårt broderfolk i øst har gått foran oss også her. Kiruna kommune har et areal på ca 20.000 km2.

Kommunesenteret bør legges mest mulig sentralt for alle. I tillegg må det, der oppgavene skal løses, etableres sterke operative enheter som styres etter moderne, desentraliserte organiseringsprinsipper. Kostnadene til flotte og dyre administrasjonsbygg med mange ansatte i nesten hvert en fjord kan benyttes til f.eks å bygge/vedlikeholde og drifte barnehager, skoler og gamle-/sykehjem.

Hva vil vi?

Vi kan hvis vi vil – og jeg er ikke i tvil om at vi kan og må forvalte våre skattepenger på en mye bedre måte enn det vi gjør i dag. For å lykkes må vi samarbeide og ikke motarbeide og mistenkeliggjøre hverandre. Klarer vi ikke å få frem gode felles store regionale mål og prosjekter vil vi tape på alle fronter. Det er verken Bodø eller Tromsø som er vår trussel, men storsamfunnet utenom vår lille landsdel.

Derfor må vi i nord stå sammen og bruke våre ressurser til å forberede fremtiden og ikke la oss utarmes av interne konflikter og dermed flyte ut i det store intet. Utfordringene ligger der, det er bare for oss å gripe dem og gjøre noe med det. Eller er det noen som er redd for å miste personlig makt, posisjon og økonomiske fordeler og dermed er handlingslammet?

Jeg er ikke i tvil.

Evenes trenger Narvik og Narvik trenger Evenes for å overleve. Med Hålogalandsbrua og ny 90 km/t veg vil det bli ca 10 min. kjøretid mellom Bjerkvik og Narvik sentrum. Fra Narvik sentrum til Lofoten International Airport, Evenes vil det ta ca 45 min etter at Hålogaland/Lofot-vegen er ferdig utbygd.

Sist, men ikke minst: Evenes/Evenášši vil bli en meget viktig forstad til Narvik/Áhkkánjárga. Mange nye muligheter ligger der og enda flere kommer - lykke til.

En annen sak: Det har vært fint om turistnæringa også kunne bruke de samiske stedsnavnene på sine turkart. I dag er de fleste stedsnavnene dårlig fornorskete samiske navn fra Gerhardsens regjeringstid, som forteller lite eller ingenting om stedet.

F.eks. Skamdalen som på samisk heter: Skápmavuopmi blir på norsk Mørkeskogen/dalen. Harhausen som på samisk heter: Njoammelčohkka blir på norsk Hareknaus/topp/kolle. Heldigvis, den tid er forbi da samefolket ikke fikk bruke og lære sitt morsmål.

Erling Reinslett