Jeg begynner faktisk å bli lei.

Lei av et manglene initiativ for å nedtegne partituret som viser de tradisjonsbårne kunnskaper om demokratisk organisasjonsdrift vi skal spille etter.

Vi holder på å miste våre musikalske evner mens vi snakker om frivilligheten, frivillig og frivillig sektor. Klangen i disse ordene gir noen helt andre assosiasjoner enn de forhenværende betegnelsene som oppmann, formann, komiteen eller dugnadsarbeidet.

Kravene til organisasjonskompetanse er blitt skjerpet. Vi har til og med domfellelser der ivrige ildsjeler er dømt til personlig ansvar når ikke laget klarte sine forpliktelser for lån i banken som ble brukt til bygge kunstgressbanen.

Mange organisasjoner forvalter store verdier, og flere er tildelt forvaltningsansvar over offentlige virkemidler.

Frivillige organisasjoner vokser som arbeidsgivere, og vi kan snakke om frivillig sektor i betydning av en tjenesteleverandør i samfunnet på lik linje med offentlig og privatsektor. Men noe vesentlig mangler.

Istedenfor intensjonserklæring for samspillet med frivillig sektor skulle regjeringen tatt til orde for å starte på arbeidet med et lovforslag.

Etter min mening er det kun med loven i hånden at vi kan fortsette å hevde at det norske organisasjonslivet bygger på prinsipper om demokratisk drift. Og med det samme jeg har lyd i trompeten, tørr jeg å stemme i for at vi skal finne fram til en ny organisasjonsform i Norge- som identifiserer den profesjonelle delen av foreningens drift.

I en tid hvor frivillige organisasjoner har en nøkkelrolle for å skape arenaer der mennesker møtes, må vi sørge for å avdekke vår felles tause kunnskap slik at fremtidens samfunnsborgere kan forstå den.

Etter min menig så er en lov om frivillige organisasjoner den viktigste investeringa for at vi skal slippe for at foreninger blir en ramme for rettsvillfarelser i framtiden. Så hvem skulle jeg da utfordre til å sette tonen, det er i alle fall ikke er det aspirantene som nettopp har begynt å marsjere.

Det er de erfarne solistene som må sørge for å få nedtegnet den marsjen vi forventer at alle kan spille med i. Så kjære kulturminister, løft klubba di og sett i gang, jeg tror vi er mange som vil marsjere i din takt.

Irene Nordhaug Hansen, daglig leder i Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS)