Hvis kommunene ikke frivillig slår seg sammen, «trues» det med et nytt inntektssystem (som det for øvrig pr i dag ikke er flertall for på stortinget). I tillegg er det et utidig press fra fylkesmannen «vil du ikke, så skal du».
Det kan se ut som at mange kommuner er i ferd med å ta Sanners uttalelser for god fisk, og dette uten å stille kritiske spørsmål til politikerne sentralt. Mange politikere i Lødingen Kommune har uttalt at det ikke er liv laga å stå som egen kommune på sikt. Da lurer i hvert fall undertegnede på hvilket grunnlag de påstår dette.
Har etter beste evne prøvd å sette meg inn i kommunereformen, vært på forelesninger og fulgt med i media. Har enda ikke sett eller hørt en uttalelse som sier at «storkommuner» gir bedere økonomi og demokrati. Har heller ikke sett noen dokumentasjon på dette. Tvert i mot er det vitenskapelig forskning som viser at det ikke er billigere å drive «stort».
Landets 25 % minste kommuner (107 stk) står for om lag 4 % av kommunesektorens samlede utgifter, om lag 14,8 milliarder av totalt 342 milliarder kroner. Landets 25 % største kommuner står for om lag 72 % av kommunesektorens samlende utgifter, dvs 247 milliarder kroner av totalt 342 milliarder. (Stordriftsulemper Riise og Groven 2014) Da kan man spørre seg om hvor man har det største effektiviseringspotensialet?
Sverige og Storbritannia foretok for ca 40 år siden en storstilt kommunesammenslåing, med målet om å bygge mere «robuste» organisasjoner/kommuner som kunne iverksette storstilte velferdsreformer. Det ble skapt store kommuner, som politisk og administrativt har vist seg vanskelig å styre.
Videre innførtes det markedsprinsipper som konkurranseutsetting og privatisering. Dette førte til institusjonell egoisme og manglende koordinering, åpenhet og innsyn. Løsningen på dette har blitt at det er utviklet et «kontrollbyråkrati».
Ref. Sverige, der man har fått over 43.000 årsverk av kontrollbyråkrater i løpet av det siste 10-år. Disse årsverkene er opprettet for å kontrollere at de private aktørene gjør de oppgavene de er satt til å gjøre.
Det føles nesten slik at politikerene i dag lider av en form for «gigantomani», dvs vi må ha store/mega sykehus, store kommune, store barnehager, store eldreinstitusjoner, store departementer, stor NAV-forvaltning, store skattekontor, store politidistrikt osv….
Hvis vi ser på studier av NAV-reformen, ser vi at størrelse som forklaringsvariabel på manglende måloppnåelse kommer klart frem. Vi kan vel alle være enige om at NAV-reformen har vært en stor fiasko økonomisk og som prosess. (Andreassen og Aars 2015)
Når det gjelder «gigantsykehus» viser forskning av NHH Professor Kurt R. brekke (2014) at disse sykehusene hverken er blitt billigere eller bedre. Hovedforklaringen er at «gigantsykehus fører til manglende konkurranse om pasientene og dermed økte transaksjonskostnader.
Er det da slik at større kommuner vil føre til bedre demokrati, service, robusthet, kostnadseffektivitet, lokalsamfunns- og næringsutvikling? Min tanke om dette = Neppe!
Har til slutt lyst til å nevne noen punkter vi som Lødingenborgere må tenke nøye igjennom før vi tar standpunkt til kommunesammenslåing:
Hva vil avstand til kommunesenter ha å si for oss innbyggere?
Vil vi få like god politisk påvirkningsevne i en «storkommune»?
Vil vi klare å opprettholde samme tjenestenivå slik som i dag?
Hva med næringsutvikling?
Hva med når en som er syk eller gammel som kommer ut av sykehus, og det ikke er ledig sykehjemsplass i Lødingen?
Vil funksjonshemmede få et like bra tilbud i en storkommune?
Min påstand er at innbyggernes innsikt og påvirkningsevne i en storkommune reduseres betydelig.
God folkeavstemming!
Martin Hanssen