Norge skal redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Regjeringen ønsker en avtale med EU om gjennomføring.

Konsekvensen er at vi må følge EU sine prioriteringer og regler for utslippskutt fra veitrafikk, avfall og ikke minst landbruk.

Det er smart hvis EU velger gode løsninger for oss. Men risikoen er stor for at det stikkes kjepper i hjulene både for en god norsk landbrukspolitikk og varige, kostnadseffektive utslippskutt.

Vi har to valg. 1) Påvirke EU. 2) Droppe en dårlig avtale.

EUs klimapolitikk bestemmer skjebnen til Dagros og grantreet

Nesten ni prosent av norske utslipp kommer fra landbruk, mye fra kyr og sau. Samtidig er landbruket den største bidragsyteren i å hindre utslipp. Trær og jordsmonn binder og lagrer seks ganger så mye som utslipp fra husdyr.

Valg i klimapolitikken vil få stor betydning for norsk matproduksjon og forvaltning av skogressurser.

Likestilling av bil og sau er idiotisk En modell som EU vurderer, er å likestille utslippene fra jordbruk og skogbruk med utslippene fra veitrafikk og andre fossile kilder. Da vil Norge oppnå like stor gevinst i klimaregnskapet ved å legge ned matproduksjon som ved å kutte i biltrafikken.

Baksiden er at maten må importeres fra land som produserer med enda høyere utslipp. Vi vil da eksportere utslipp, opprettholde bruken av fossil energi, rense butikkhyllene for norsk mat og miste norske arbeidsplasser.

EU kan true fornybarsamfunn

Modellen vil også stimulere til å la de fornybare skogressursene stå urørt framfor å bruke trærne til å lage miljøvennlige produkter. Fram til år 2030 – eksamensåret i klimaavtalen – vil trær som allerede står i skogen binde mer CO enn nye, unge trær som erstatter de som blir hogd.

På lengre sikt vil det imidlertid være stikk motsatt fordi gamle trær dør, råtner og slipper ut klimagasser, mens yngre trær binder stadig mer CO når de vokser. Vi må da fortsette å bruke olje i stedet for trær, fordi trærne blir stående i skogen.

Eget målrettet klimaregelverk for landbruket

Det desidert beste vil være et eget rammeverk for alle utslipp og opptak fra landbruket. Det vil legge til rette for en optimal balanse mellom å lagre klimagasser i trevirke og jordsmonn, og å produsere mat og fornybart råstoff.

Egne landbruksregler vil også oppmuntre til innovative tiltak for å redusere landbruks-utslipp.

Regjeringen må på banen nå

EU-minister Elisabeth Aspaker sa nylig til EU-landenes ambassadører at Norge skal ta del i EU-debatten så tidlig som mulig. Europakommisjonen legger fram sitt klimaforslag senest i juli i år. Risikoen er at dette blir en dårlig løsning som Norge må si nei til.

Derfor må regjeringen gjøre ord til handling, pakke kofferten med gode forslag og sette nesa mot Brüssel umiddelbart.

Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke