Forhandlingene tar for seg hvilke inntektsmuligheter norske bønder skal ha det neste året. Det er også av stor betydning for den norske forbruker.

Norges Bygdeungdomslag mener at det å bruke penger på norsk landbruk er en svært god investering. Norge er blant landene i verden med minst bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen, og våre dyrevelferdslover er blant de strengeste.

God dyrehelse kan blant annet forklares med at vi har mindre fjøs og mindre gårdsbruk enn andre land, geografisk spredning av gårdsbrukene og dermed reduseres smittepresset.

Landbruket gir en rekke tilleggseffekter som nordmenn nyter godt av. For det første er landbruket med på å skape levende bygder.

Kulturlandskapet hadde aldri vært det samme uten beitende dyr, og bønders kompetanse og tilstedeværelse er til stor nytte for hyttefolk som ønsker brøytede veier og ved på døra. Landbruket er grunnlag for en verdiskapning på 140 milliarder kroner og 90 000 arbeidsplasser.

En bondes inntekt har stor innvirkning på hvordan han eller hun driver. Det er krevende å produsere kvalitetsmat og å bruke nok tid på å drive god matproduksjon med en presset økonomi.

Norge er et høykostland og på lik linje med at lønningene er høye her i landet, har også matproduksjonen en høyere kronepris enn i andre land. Setter vi derimot matvareprisene opp mot gjennomsnittslønna er nordmenn blant de som bruker minst andel av inntekten sin på mat.

At staten bruker penger på landbruket, bidrar også til at forbrukeren betaler en lavere pris på matvaren i butikken enn det den faktisk koster å produsere.

At vi har et forhandlingsinstitutt mellom stat og bønder, bidrar til at bønders rammevilkår styrkes og at forbrukere har tilgang på mat til en forutsigbar pris. Skal vi fortsatt ha den trygge, norske maten er vi avhengige av at noen produserer den.

Jordbruksforhandlingene handler om maten du har på bordet. Så bli med oss og hei på bonden!

Ragnhild Duserud i Norges Bygdeungdomslag