At ICOMOS uttaler at rivningsvedtaket innebærer et uopprettelig tap av vesentlig identitetsskapende bygning med svært høye kulturminneverdier både når det gjelder kulturhistoriske kvaliteter, som åpenbart ikke er anerkjent i en kortsiktig økonomisk planlegging, sier jo sitt.
Bakgrunn: – Det er ennå håp for Rødskolen på Melbu
Det viser jo at både Hadsel kommunestyre , fylkeskommunen, Nasjonalmuseet og Riksantikvaren har fart litt med harelabb når det gjelder å frede Rødskolen og aulaen, og bare vurdert Harald Pettersens kunst isolert noe som det i Rødskolens tilfelle ikke går an å gjøre hvis man ønsker å behandle saken seriøst.
Jens Thomas Aronsen skriver at Hadsel kommunestyre aldri har satt sin fot i aulaen. Det har heller aldri jeg gjort, men ved første øyekast så jeg den unike kombinasjonen av et flott 60-talles veggmaleri og et originalt 60-talls interiør som jeg tror det er meget sjeldent man vil finne noe lignende til andre steder i Norge.
Til det har vi desverrre for mange useriøse og rivningskåte politikere både sentralt og lokalt her i landet.Det er derfor nå å håpe at Hadsel kommunestyre tar behandlingen av Rødskolen mer seriøst og besøker aulaen i Rødskolen.
Da kan de med selvsyn kanskje mer innse den unike kombinasjonen av kunst og arkitektur som Rødskolen og aulaen representerer, og forstå hvilken unik kulturskatt i norsk sammenheng Hadsel kommune besitter, og som man bør være stolt over å frede og bevare for ettertiden.
Thor Krefting Nissen, Oslo