Arbeidet med planen og arbeidet med statsbudsjettet skjer i parallell og tett sammenheng slik at det vil være fullt mulig å implementere tiltakene fra 1. januar 2017.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt forverret siden behandlingen av forrige langtidsplan. Det er derfor et viktig dokument som nå kommer til Stortinget om kort tid.
I langtidsplanen som blir lagt frem, har regjeringen hatt en helhetlig gjennomgang av forsvarssektoren på en måte som ikke har vært gjort på svært lang tid. Med andre ord har det vært en større og mer krevende prosess enn arbeidet med de tidligere langtidsplanene som har hatt mer begrenset fokus.
Den forrige langtidsplanen omhandlet for eksempel i hovedsak plasseringen av kampflybase.
I denne langtidsplanen forventer vi derfor en plan som tar høyde for snuoperasjonen som står foran oss. At vi evner å gå fra et forsvar som er preget av manglende vedlikehold til et styrket forsvar som kan utføre troverdig avskrekking og ivareta Norges sikkerhet.
Langtidsplanen må legge grunnlaget for et forsvar der det er balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser, som kan opprettholdes over tid.
Det er positivt at regjeringen har valgt å bruke tid på prosessen for å få til en best mulig plan. Høyre og Fremskrittspartiets landsmøter viste at dette er en viktig sak for oss. Det har også engasjementet i stortingsgruppene vist og vi har samarbeidet godt i innspillsprosessen.
Forsvarsbudsjettene må økes betydelig i den kommende langtidsplanen for å styrke den reelle forsvarsevnen. Samtidig erkjenner vi at vi må få mer forsvarsevne ut av hver krone ved å vri midlene over til den spisse enden av forsvaret slik at vi får bedre operativ evne.
Forsvaret må ha moderne, mobile og slagkraftige avdelinger på land, i lufta og til sjøs.
Da Høyre var i opposisjon, forsøkte vi å få svar på hvorvidt det var ubalanse mellom struktur og drift i Forsvaret. Arbeidet med langtidsplanen har vist at utfordringene er større enn forventet. Drifts- og vedlikeholdsetterslepet var i milliardklassen.
Vi støtter regjeringen i at disse utfordringene må prioriteres. I det korte perspektivet må vi først og fremst få eksisterende materiell til å fungere og fylle opp lagre og reservedelsbeholdninger. Samtidig må vi gjøre nødvendige investeringer som bidrar til å styrke forsvarsevnen på lang sikt.
Den strukturen vi velger må kunne understøttes økonomisk slik at vi kan bemanne og vedlikeholde våre kapasiteter. Forsvaret må kunne øve, trene og ha kampklare operative kapasiteter.
Utviklingen til Forsvaret skal være bærekraftig og opptrappingsplanen skal være mulig å gjennomføre. Denne gangen må vi vise reell politisk vilje og evne til å betale for det forsvaret vi vedtar. Og det forsvaret vi vedtar må være i stand til å beskytte Norge mot et militært angrep og aggresjon, og hevde vår suverenitet.
Av Høyres utenriks- og forsvarsfraksjon:
Øyvind Halleraker (H), 1. nestleder av utenriks- og forsvarskomiteen
Trond Helleland (H), parlamentarisk leder
Regina Alexandrova (H), forsvarspolitisk talsperson
Elin Agdestein (H), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen
Sylvi Graham (H), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen