­”Riksantikvaren og Nordland fylkeskommune har i en periode bevilget penger for å lage opplevelsestilbud som skal gjøre Melbu mer attraktivt for befolkning og tilreisende. Opplevelsene skal være fundamentert i kulturarven på stedet med spesiell fokus på Melbu sin industrielle kulturhistorie, og det skal fungere godt i forhold til reiselivet.  Kort sagt skal man skape den helhetlige fortellinga om Melbu.”

(artikkel av prosessleder Steinar Jakobsen).

Ett av målene var ”å bevare eksisterende bygningsmasse i henhold til antikvariske prinsipper og billedmessig dokumentasjon – fortid og nåtid.  Det helhetlige kulturmiljøet skal være drivkraften for attraksjonsbyggingen og danne utgangspunktet for et godt gjestemottak.”

Denne satsing på reiseliv og turister er blitt positivt mottatt på Melbu. Det har vært møter med den lokale næringslivsgruppen og teatergruppa og Museum Nord er i dialog med Hurtigruten ASA som også har vist interesse for Melbu-opplevelsen.

Men kan man ikke nå se det tragiske i at Hadsel kommune vil rive sin egen bygning – ”Rødskolen” - som hører hjemme blant de attraksjoner som Melbu allerede har og vil vise turister og reiselivet – slik Riksantikvaren og Nordland fylkeskommune tydeligvis har ønsket?

Kulturminnet "Rødskolen" må kunne bli en ekstra verdifull attraksjon for besøkende, både for kunsten og for den betydning bygningen  har hatt (og har)  både som skole og kulturhus. Omtrent hele Melbus foreningsliv pluss Rikskonsertene fikk bruke skolen på kveldstid og i helgene i mange viktige år.

"Moskva strykekvartett" var en av de siste som spilte i aulaen med Rikskonsertene, senere ble Rødskolen en viktig arena for de årlige Sommer-seminarene med Lofoten og Vesterålen strykeorkester under ledelse av prof. Wolfgang Jahn, som sammen med flere andre var med på å legge grunnlaget for Sommer-Melbu-festivalen i 1986 og dannelsen av Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap i 1988.

Vi har ingen kulturminner å miste, slett ikke Rødskolen, som har bevist sin betydning i 50 år!  Dermed har Melbu enda flere interessante fortellinger, både innen skole, teater, musikk og billedkunst.  Også om nedgangstidene i 1930- 1950, hvor Melbus største eksport var arbeidsledig ungdom.

Dette ifølge Haldis Havrøy som selv opplevde å bli sendt sørover på det offentliges bekostning. Hun var politisk interessert og kom senere inn på Stortinget for Oslo Arbeiderparti.

Men hun og mange andre glemte ikke sitt gamle hjemsted, noe vi fikk oppleve da Melbu fikk være med i Statens nærmiljøforsøk. (1983-87).

Mange kom da nordover på besøk og ville hjelpe til. Haldis var en inspirator, Harald Peterssen hadde utstillinger og hans bror Arne skrev boken om Melbus historie.  Asbjørn Herteig, Bryggens redningsmann i Bergen, klarte å få bygd en kopi av jekta “Brødrene” og Lars Andreas Larssen laget revyer med skuespillere fra Nasjonalteateret. Og mye, mye mer.  En fantastisk historie som endte med stiftelsen av Nordland Akademi for kunst og vitenskap.

Disse løft av lokalbefolkning og venner har bl.a. gitt  fire sentrale priser til Melbu: Stubbebryterprisen (1988) fra Norsk Forum, Trygve Hoffs minne (1990), Fritt Ord –prisen (1991) og Norsk Kulturråds Jubileumspris (1994).

Av mindre hyggelige ting er at biblioteket er tatt fra oss, også andre funksjoner. Men sammen med kom

munen klarte vi å redde bassenget, hvilket burde være et signal om at vi kan samarbeide hvis vi vil. Det gjelder også Rødskolen.  Vi som var til stede og hørte professor Gunnar Danbolt beskrive aulaen og kunsten glemmer det ikke.

I år har “Sommer-Melbu” 30 års jubileum. I  30 år har Melbusamfunnet m/gjester og deltakere vært gode ambassadører for både kommunen og distriktet. Jubileumsgave til Melbu-samfunnet og mange andre venner kunne være at Rødskolen ikke rives.

Lars E. Iversen