I saka om Fagerlundveien kom plutselig også andre på banen, men da i forhold til helt andre forhold enn hvordan prosessen med bygging av veien er handtert. Unntaket er Oddmund Enoksen (SV) som sier til bladet Vesterålen at saken er løst på en god måte fra administrasjonen.

Det er greit å ha denne holdninga, men da innbærer det å godta følgende:

1. Sortland kommune har ennå i mai 2016 ingen utbyggingsavtale for en vei som går inn i privat område som Byplanen har regulert til boligfelt. Bygging av veien starta tidlig høsten 2015. Så vidt jeg kjenner til, har kommunen dermed ingen mulighet til å kreve noe som helst tilbake for denne almissen til grunneiere. De får infrastrukturen med bilvei, gang/sykkelvei, hovedledninger vann og avløp, gatelys m.m. inn mot et framtidig boligfelt. Kommunens løsning for tilførsel til Lamarktunet burde forøvrig vært løst på en annen og rimeligere måte.

Framgangsmåten i denne saka betyr brudd på kommunens eget vedtak fra 2008 om at utbyggingsavtaler skal være avtalt før igangsetting (se sak 23/2008: Utbyggingsavtaler etter Plan- og bygningsloven)

- Det betyr i utgangspunktet at kommunen har mista muligheten til å forhandle en fram en utgiftsfordeling som erfaringsmessig kunne gitt flere millioner til kommunen.

- Det betyr at Sortland kommune gjennom denne saken har gått inn for forskjellsbehandling av private utbyggere. Dette fordi utbyggingsavtaler er avtalt med utbyggerne både før og etter vedtaket fra 2008 der dette har vært relevant. Likebehandling var da også et av momentene nettopp for å innføre ordninga.

2. Det kan ikke oppdrives et eneste vedtak om at Fagerlundveien 3.2 er vedtatt igangsatt eller budsjettert i 2015. I vedtak fra 2015 står det at dette skal gjøres først i 2016. Jeg oppfatter det slik at fra 2015 ligger det en intensjon om at det skulle gjøres året etter. I kommunal sammenheng må vedtaket om økonomi og igangsetting gjøres særskilt i budsjett-/økonomivedtak for det kommende året. Dersom fagerlundveipraksisen blir rådene i Sortland, er det etter mitt skjønn både brudd på kommuneloven og tidligere praksis og vil skape full forvirring rundt hva som egentlig vedtas i mange saker. Det er også sånn at denne saken heller aldri ble rapportert til plan-/økonomiutvalget (formannskapet) i 2015. Total ramme for prosjektet er ca 25 mill. for begge byggetrinnene. Sannsynligvis minst halvparten for trase 3.2. Det er ikke småpenger.

3. Midt i arbeidet med Fagerlundveien trase 3.2 ble arbeidet stoppet fordi det ikke var gjort avklaring med en av grunneierne. Etter et opphold ble arbeider videreført. Jeg har så langt ikke funnet dokumenter som viser eiendomsoverdragelse for denne delen av traseen. Hva innholdt avtalen som førte til at kommunen kunne fortsette arbeidet over en privateiendom?

Etter mitt skjønn har dette prosjektet flere brudd på retningslinjer for kommunal utbygging. Sannsynligheten for at kommunen har tapt flere millioner på manglende utgiftsfordeling, er stor. Det er ingen tvil om at denne saken og forholdet til grunneier av et framtidig boligområde, er behandla forskjellig fra andre utbyggingsområder. Hvis dette skulle føre til at Sortland kommune får ord på seg for å forskjellbehandle private aktører, er dette svært ugunstig.

Det er påfallende at det bare er Rødt som har kritiske merknader til denne saken! Oddmund Enoksen (SV) har markert at framgangsmåten er grei. Ordfører, opposisjonsleder og nåværende rådmann har så langt jeg har registrert, ikke sagt et pip om prosessen. Det kan i verste fall tolkes som de er helt enig i administrasjonens framgangsmåte. Er det det som er tilfellet?

Jeg forventer at andre politikere og rådmannen har synspunkter. Sett meg i en gapestokk på Torget om jeg tar feil.

Uansett vil Rødt komme til bunns i saken – uavhengig av hvem som til slutt blir ansvarlig for hva som er gjort eller ikke gjort.