Nå er Langtidsplanen for forsvaret lagt frem, og med den styrker regjeringen forsvaret kraftig.

Vi lever i en urolig tid. Vår store nabo Russland viser økt evne og vilje til å bruke et bredt spekter av virkemidler for å nå sine politiske mål. Trusselen fra militante islamister er alvorlig og blir stadig mer kompleks.

Fremmedstatlig etterretningsaktivitet øker. Manglende myndighetskontroll preger flere land i Midtøsten og Afrika. Regionale våpenkappløp fører til økende mistro mellom land i Asia. Kina styrker sin utenrikspolitiske profil betraktelig.

Globaliseringen knytter verden tettere sammen, og for Norge og norske interesser kan utvikling og hendelser langt unna raskt få alvorlige konsekvenser.

Med denne langtidsplanen legger regjeringen et tydelig uttrykk for at vi har mye å forsvare, og at vi er villige til å prioritere forsvaret. Ltp gir grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.

Norge er et land med få innbyggere, store naturressurser, strategisk beliggenhet og med en stor og sterk nabo. Hovedstrategien er at vi da allierer oss med vennligsinnede land i en slagkraftig allianse.

Derfor er NATO-medlemskapet en bærebjelke i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk, - «Norge er NATO i nord – derfor styrker vi også ytterligere vår innsats nettopp der, sier forsvarsministeren.»

Forsvarspolitikken under de rød-grønne var preget av stor sikkerhetspolitisk optimisme og for liten økonomisk realisme. Det ble et økende gap mellom struktur, kapasitet og finansiering.

Forsvarssektoren var et av departementene med lavest vekst i perioden 2005-2012. Kun fiskeri- og landbruksdepartementet hadde lavere vekst. Da vi kom til makten i 2013 overtok vi et Forsvar med betydelige mangler og store utfordringer. Daværende statsminister Stoltenberg (2012) fortalte at omstillingsprosessen var fullført og forsvaret fullfinansiert.

Etter regjeringsskiftet og gjennom det grundige arbeidet forsvarsministeren iverksatte viste det seg imidlertid at Forsvaret var enda dårligere stilt enn forventet. Utfordringene er så store at det må jobbes strukturert, med en klar plan og over flere år, for å snu utviklingen.

H/Frp-regjeringen orienterer nå forsvaret ut fra verden slik den faktisk er, ikke slik vi ønsker den kunne vært. Det hardner til, da må vi som nasjon ruste oss deretter.

Forsvarsrammen frem mot 2020 løftes til et nivå som ligger om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå, og som over de neste 20 årene skal dekke et merbehov på om lag 165 milliarder kroner.

Samtidig som regjeringen bevilger mye mer penger til Forsvaret i årene som kommer, settes det også strenge krav til at pengene skal brukes der de gir mest effekt.

Forsvarssektoren må finne de mest kostnadseffektive løsningene innenfor både drift og investering. Base- og støttestrukturen må tilpasses en ny tid. Vi må prioritere det som gir best og mest effekt. Dette er første gang en langtidsplan tar høyde for en langsiktig kostnadsutvikling som inkluderer den erfarte kostnadsveksten.

Det økonomiske etterslepet har gjort at Forsvaret over år har måttet utsette nødvendig vedlikehold, tæret på ammunisjonslagre og redusert operativ aktivitet. Det er uholdbart.

I langtidsplanen legges det opp til at vi skal bruke de første årene og de første ekstra milliardene til å få det vi allerede har til å fungere bedre, bygge opp beredskapslogistikk.

I tillegg skal det prioriteres økt øving og trening for alle forsvarsgrenene. Deretter må den operative aktiviteten økes. Soldatene våre må øve mer, fregattene må seile mer og flyene må fly mer. Større deler av Forsvaret skal være tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel.

Gjennom langtidsplanen prioriterer regjeringen økt aktivitet i nord og anbefaler derfor en styrket base for luftoperasjoner i nord, en styrking av Grensevakten og en fortsatt satsing på Ramsund som maritim logistikkbase for både overflatefartøyer og ubåter.

I tillegg videreføres Kystvaktbasen på Sortland. Videre prioriterer regjeringen økt beskyttelse av basene. Basen på Evenes er planlagt med et fast belegg på opp mot 500 ansatte og 300 vernepliktige soldater, i tillegg til både kontinuerlig og periodisk tilstedeværelse av personell fra andre baser.

Videre vil hær og HV trene og øve mer. I tillegg styrkes etterretningstjenesten.

Langtidsplanen inneholder også noen krevende spørsmål for en del lokalsamfunn, det gjør det ofte når endringer skal foreslås.

Dette må vi også ha fokus på fremover og sørge for en god håndtering av. Viser til Forsvarssjefens kommentar hvor han sier; «Regjeringens anbefalinger om nedleggelser og reduksjoner i struktur, for å kunne styrke andre deler av den operative strukturen, samsvarer med min anbefaling. Forsvaret utvikles med en tilstrekkelig operativ evne til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene.»

De grepene som gjøres gjennom forslaget til langtidsplan for forsvaret, fører til at den operative evnen økes.

Vi går fra et bredt forsvar med begrenset kampevne til et spissere forsvar med mer kampkraft. Dette handler om vår alles sikkerhet.

Stortingspolitiker Margunn Ebbesen, Nordland Høyre