Regjeringen vil øke forsvarsbudsjettene betydelig i årene som kommer. Vi vil bruke de første årene og de første ekstra milliardene på å få det vi allerede har til å virke bedre. Når dette er gjennomført skal vi øke den operative aktiviteten. Vi skal gjøre større deler av Forsvaret tilgjengelig, og klar til innsats, på kort varsel.

Vi vil  fokusere på Forsvarets leveranser og prioritere det som gir best og mest effekt. Regjeringen vil styrke Forsvarets operative evne gjennom å øke bemanningen i den operative delen av strukturen. Dette betyr økt aktivitetsnivå og økt militær tilstedeværelse, spesielt i nordområdene.

Økt seiling i nord medfører også økt aktivitet ved Sjøforsvarets base i Ramsund. Basen skal være maritim logistikkbase for overflatefartøyer og ubåter, og videreføres som et øvingssenter for spesialstyrkene.

Nytt logistikkfartøy vil øke utholdenheten i operasjoner i nord. Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktens ledelse på Sortland videreføres. Innfasingen av NH90, økt utnyttelse av de helikopterbærende fartøyene og anskaffelsen av nye havgående kystvaktfartøyer bidrar til at Kystvakten får økt kapasitet i de nordlige havområdene.

Dagens og fremtidens trusselbilde gjør at vi må ha baser som er godt beskyttet med moderne luftvern, ellers blir vi svært sårbare. Vi vil derfor utvikle Evenes som en godt beskyttet base både for kampfly og for de nye maritime patruljeflyene.

Basen på Evenes er planlagt med et fast belegg på opp mot 500 ansatte og 300 vernepliktige soldater, i tillegg til både kontinuerlig og periodisk tilstedeværelse av personell fra andre baser.

Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad er avdelinger med høy kompetanse, men det er små avdelinger med relativt høye kostnader.  Vi må se hele Forsvaret i sammenheng, og mener at vil få mer operativ evne ved å legge ned avdelingene, og flytte ressursene til andre deler av Forsvaret.

Det skal opprettes en dedikert bordingskapasitet på Haakonsvern for Sjøforsvarets fartøyer med deler av personellet fra KJK. Regjeringens vil styrke Grensevakten med et jegerkompani. Grensevaktens evne til egenbeskyttelse, mobilitet og ildkraft vil øke ved å utruste jegerkompaniet med bærbart luftvern og våpen for panserbekjempelse. I tillegg styrker regjeringen Heimevernet både i Troms- og Finnmark.

Vi vil flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge for å kunne videreutvikle og få mer effekt ut av våre spesialstyrker, som representerer en strategisk og svært viktig ressurs for Norge. Flyttingen vil også bedre Forsvarets evne til å støtte politiets beredskap, spesielt Beredskapstroppen.

Dette tiltaket har også en økonomisk gevinst. Ved å samle helikoptrene på Rygge kan vi spare mer enn to milliarder kroner over 20 år. Det er imidlertid viktig å understreke at flyttingen først vil skje når vi etablert tilstrekkelig ny helikopterkapasitet i Nord-Norge, ved innfasingen av NH-90 og nye redningshelikopter, rundt 2019.

I praksis betyr dette at Forsvarets helikopterkapasitet i Nord-Norge vil øke fra dagens nivå etter innføring av de nye systemene. Bell-helikoptrene kan ved behov i perioder også flyttes nordover. Nye vedlikeholdsfasiliteter på Bardufoss skal selvsagt tas i bruk.

Flytting av generalinspektøren for Luftforsvaret til Bodø er ikke operativt nødvendig, og våre beregninger viser at heller ikke er økonomisk lønnsomt.

Regjeringen legger også vekt på at Luftforsvaret er i en krevende og intensiv fase med innfasing av nye flytyper, og da er det beste å ikke samtidig flytte ledelsen. Vi opprettholder derfor ikke vedtaket fra Prop. 73 S  (2011-12) om flytting. Det vil også bety en besparelse på ca. en halv milliard kroner i byggekostnader.

Vi ønsker å koble alliert øving og trening så tett opp til norske avdelinger og operativt planverk som mulig. Det er derfor viktig at treningen gjennomføres på øvingsområder og baser i tilknytning til der norske avdelinger er stasjonert. Vi vil derfor legge ned Åsegarden. Samtidig vil alliert øving ved etablerte avdelinger bidra til økt aktivitet i Nord-Norge.

Gjennom å øke aktiviteten i alle forsvarsgrenene vil Nord-Norge få vesentlig større militær aktivitet enn i dag. Regjeringen overfører også stillinger fra sør til nord slik at Nord-Norge får en relativ økning i forhold til Sør-Norge.

Tung satsing på økt aktivitet, etterretning og overvåking, nye kampfly, nye ubåter og maritime patruljefly er en tydelig satsing på Norges forsvarsevne, og veldig mye av denne aktiviteten vil foregå i nord.

Forsvarets tyngdepunkt flytter seg nordover når denne planen blir gjennomført. Nord-Norge har stått helt sentralt i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk siden krigen. Slik er det også i den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide