Vegvesenet frykter opp mot 50 drepte i sommermånedene etter at foreløpige tall viser at 16 omkom i juni-trafikken, mot ni i fjor.
– Vi har ingen umiddelbar forklaring, sier Rita Helen Aarvold som arbeider med trafikksikkerhet i Statens vegvesen ifølge vegnett.no.
Samtidig er det altså klart at flest drepte på sommeren er over 45 år. Flest alvorlige personskader kommer som følge av utforkjøringsulykker i sommermånedene.
«Det er ikke bare de yngre som mister kontroll i sommertrafikken. Flest drepte hittil i sommer er over 45 år. Flest alvorlige skader på sommeren skjer i utforkjøringsulykker. Bilister, og særlig MC trafikanter, må passe på farten, og beskytte seg med belter og hjelm. Og dette gjelder ikke bare de unge, uerfarne. Særlig menn i aldersgruppen 45- 64 år ser i sommer ut til å være spesielt utsatt, sier trafikksikkerhetseksperten etter å ha finstudert statistikkene.»
Kilde: vegnett.no
Menn i aldersgruppen 45-64 vil si menn som i hovedsak ervervet førerrett før TS-pakken ble innført i 1988. TS-pakken er på mange måter forløperen til dagens føreropplæringsmodell, som legger vekt på refleksjon over egne opplevelser og erfaringer med tanke på å oppnå bedre beslutningskvalitet og lavere risiko.
TS-pakken var et trafikksikkerhetstiltak som var implementert i norsk føreropplæring fra 1988 – 1994. Når ulykkesrisikoen dreier fra unge førere uten førererfaring til voksne menn over 45, kan det derfor være grunn til å tro at dette har sammenheng med endring i føreropplæringen.
En samlet trafikkopplæringsbransje har pekt på bedre trafikkopplæring som en vesentlig årsak til nedgangen i ulykkestallene på norske veier.
Norge har hverken bedre veier eller bedre biler enn mange andre land i Europa, men likevel er Norge blant de beste landene i verden på trafikksikkerhet, med færrest drepte i trafikken.
Risikoen for å bli drept eller hardt skadd i en trafikkulykke i Norge er blant de minste i verden.
Til tross for at det er vanskelig å finne andre årsaker til dette enn den mulige effekten av den norske trafikkopplæringsmodellen og kompetansen til norske trafikklærere, har det vært vanskelig å finne støtte i forskning.
Transportøkonomisk institutt skriver i Trafikksikkerhetshåndboken at det er vanskelig å påvise resultater ut fra formell opplæring.
Samtidig hevdes det at en mulig forklaring på resultatene (…) kan ligge i opplæringens innhold, ikke primært dens omfang. I en annen rapport innrømmer Transportøkonomisk institutt at de ikke er i stand til å påvise årsaken til mer enn 31 prosent av nedgangen i antall drepte.
«Hovedinntrykket fra de undersøkelser som er presentert foran, er at man ikke kan påvise at formell opplæring av nye bilførere reduserer førernes ulykkestall. Det finnes noen eksempler på tiltak som har redusert ulykkestallene, blant dem mørkekjøringskurset i Norge (Glad, 1988), kjøregårdsopplæring i USA (Dreyer og Janke, 1979) og 16 års aldersgrense for øvelseskjøring i Sverige (Gregersen, 1997). Enkelte undersøkelser tyder dessuten på at trafikksikkerhetspakken, som var en del av føreropplæringen i Norge fra 1989 til 1994, førte til færre ulykker. Disse undersøkelsene har imidlertid så store svakheter at man ikke kan stole på resultatene av dem.»
-Trafikksikkerhetshåndboken, Transportøkonomisk institutt
Det finnes altså eksempler på tiltak som har redusert ulykkestallene, og det finnes tiltak som kan ha redusert ulykkestallene.
Hvis man tar utgangspunkt i de læringsteoriene som ligger til grunn for den norske føreropplæringsmodellen, så er det helt naturlig at det er vanskelig å påvise resultater utelukkende ut fra omfanget av formell opplæring.
Hvis man skal undersøke om den norske føreropplæringsmodellen gir resultater, må man også undersøke innholdet. Den norske føreropplæringsmodellen tar utgangspunkt i at måten læringen foregår på har betydning for elevens beslutningskvalitet på overordnet nivå.
Det har derfor liten verdi å undersøke omfanget av den formelle opplæringen uten samtidig å undersøke innholdet.
Om man tar utgangspunkt i at innholdet i den norske trafikkopplæringen er relevant, er det imidlertid ikke vanskelig å sannsynliggjøre at formell trafikkopplæring har betydning, om det enn er vanskelig å påvise.
1970: 560 drepte. Lite formell opplæring, lave kompetansekrav til trafikklærerne. Statens trafikklærerskole blir etablert
1979: 437 drepte. Obligatorisk formell opplæring av nye bilførere i to faser ble innført. Deler av føreropplæringen var bl.a. et obligatorisk teorikurs, et mørkekjøringskurs og et glattkjøringskurs.
1988: 378 drepte. Innføring av TS-pakken.
1994: 283 drepte. TS-pakken opphører. Året etter øker antall drepte til 305.
2003: 280 drepte. Trafikalt grunnkurs innført.
2004: 257 drepte. Trafikklærerutdanningen ved Statens trafikklærerskole blir en toårig høyskoleutdanning underlagt Høgskolen i Nord-Trøndelag.
2005: 224 drepte. Den nye føreropplæringsmodellen, basert på GDE-matrisen blir innført.
2015: 117 drepte.
Kilde: vareveger.no
Stig Ohrvik, daglig leder i Trafikkforum