I fjor feiret britene 600 år siden det de regner som sin største seier i et slag, Agincourt 1415. Kortversjon: 30.000 franskmenn i panser og plate mot 6.000 engelskmenn. Rått parti? 5.000 av engelskmennene hadde langbuer.

Før vi kommer litt tilbake til Shakespeares versjon, tar vi en dagsaktuell utvikling som bør være noe å tenke på for dem som strever med langtidsplanen. Og aller først en liten leksjon i elementær fysikk. Følg nå med. Dette blir spennende!

En ramjet er veldig enkelt sagt en slags kombinasjon av en rakett og en jetmotor, for ekstremt høye hastigheter. En rakettmotor er et lukket system der alt drivstoff følgelig medbringes.

En ramjet, derimot, suger luft underveis, slik at forbrenningen skjer med kontinuerlig lufttilførsel. Samme mengde og samme kvalitet medbrakt drivstoff varer følgelig mye lenger; og dermed blir rekkevidden mye lenger.

USAs, Norges og mange andre lands viktigste luftkampmissil, Raytheon AIM-120 AMRAAM (Advanced Medium Range Air-to-Air Missile) har rakettmotor.

Det europeiske, flernasjonale missilkonsernet MBDA har nå utviklet Meteor, som har ramjetmotor. Fortsatt veldig enkelt sagt og ifølge internasjonal, uavhengig ekspertise: Meteor er trolig noe mindre fleksibel enn AMRAAM når det gjelder å ”låse” missilets søkerhode på et fiendefly under noen forhold, trolig blant annet fordi en ramjet akselererer litt tregere enn en rakettmotor i selve startfasen. (Forutsetninger for ”låsing” er styrt av programvaren i forhold til missilets kapasitet.)

Men når Meteor har fått slik ”lock-on”, genererer den mye større ”no-escape zone” der fiendeflyet ikke kan manøvrere eller akselerere unna.

Russiske monstermissiler

I effektiv rekkevidde kan Meteor måle seg og vel så det med de russiske monstermissilene som kampfly som Flanker drasser rundt på. Russerne gjør jo tingene store; mens en nyere versjon F-16 og Gripen E har en tomvekt (fly uten drivstoff og last) på ca. 8 tonn, to-motors Eurofighter Typhoon ca. 11,5 tonn og én-motors F-35 minst 13.2 tonn (ikke endelig fastsatt), ligger nyere to-motors Flanker-versjoner på rundt 18 tonn.

Og så er vi ved poenget:  Meteor nådde IOC (Initial Operative Capability) i juni i år. I hvilket land og på hvilket kampfly? Når vi ordlegger det slik, har nok mange lesere gjettet svaret. I Sverige, selvfølgelig. På Gripen. Det var også Gripen som ble brukt i det meste av testingen av Meteor.

Svenskene er jo ofte først. De var først med datalink mellom kampfly, og i årene fremover blir de nok først med mer også. Bare vent.

Spørsmål til Luftforsvaret, FD og Stortingets Utenriks- og forsvarskomité

Forsvar 2020 har spurt Luftforsvaret, FD og Utenriks- og forsvarskomitéen om ikke dette bekrefter at Gripen er et utmerket og ytterst kosteffektivt kampfly med et fremtidspotensiale, og dermed et alternativ til de siste ca. 30 av de 52 fleskedyre F-35’ene Norge planlegger  -  og at et Gripen-kjøp i tett samarbeid med svenskene slik vil kunne frigjøre store penger til blant annet forsvar i nord. Vi har fått følgende svar:

Luftforsvaret (inspirert av ikke ukjent ubåtskipper):  ”Vil du komme igjen klokken fire? Da er det mat!”

FD:  ”Isj! Sånt er da viiirkelig ikke relevant! Hvor blir det forresten av hvitvinen og skalldyrene til sommeravslutningen? NEI, du er ikke invitert!”

Komitéen:  ”Nå skal vi avgi innstilling om langtidsplanen og diskutere den i Stortinget. Hva er det til middag i stortingsrestauranten i dag?

Dette er naturligvis blank og forslagen løgn. Men de kunne ha svart det. De virker nemlig ikke umåtelig begeistrede for kompliserende faktainformasjon. Nei, de gjør ikke det.

Men det er mer, mer

Britene skal ha F-35 på sine to nye 70.000 tonns hangarskip HMS Queen Elizabeth og Prince of Wales. Og de tar frem et operativt konsept der F-35 og Typhoon skal kunne slåss sammen og utnytte hverandres sterke sider. Og britene vil ha Meteor på F-35, som på Typhoon.

Men i F-35s våpenrom er det pinetrangt, spesielt i våpenrommet på britenes (og US Marine Corps’) F-35B STOVL (Short Take-off Vertical Landing) versjon. Derfor utvikler britene modifiserte styrefinner til Meteor, som kan slås inn til missilskroget, og ut igjen når missilet er avfyrt.

Disse finnene får imidlertid et annet trykkpunkt, som gir marginalt lavere ytelser under enkelte forhold. Allikevel vil britene ha Meteor med disse finnene på F-35, fremfor AMRAAM som F-35 i utgangspunktet er konstruert for.

At det er en forskjell mellom disse finnene fremgår av at britene vil ha originale finner på Meteor når den føres av Typhoon, for maksimale ytelser. De lager et teknisk konsept for raskt skifte av finner, sammen med en uvesentlig endring i programvare, slik at de unngår logistiske problemer og kan bruke Meteor’er fra alle depoter på begge flytyper.

Sånn er nå ståa  -  i tilfelle noen skulle falle på at FD har bortforklart og tiet ut alle problemer med F-35 hittil, så de klarer vel dette også.

Og enda litt til…

Nåja, vi får jo se om Stortinget vil vite at Gripen stadig styrker stillingen som rimelig alternativ til de 30 siste F-35’ene våre. Og om nordlendingene snart oppdager at slik vil vi kunne frigjøre penger til forsvarsevne i nord.

Og så er det enda en ting: Pentagons aldri hvilende kontrollinstanser, samt USAs Riksrevisjon, er stadig mer foroverlente i kritikken av F-35s programvare. Nå gjelder det spesielt sårbarhet for cyberangrep.

Alt tyder på at Lockheed Martin må bygge inn to- og tredobbel ”redundancy”, altså uavhengige, parallelle systemer, som kan overta hvis programvare slås ut. Dette krever selvsagt også to- og tredobbel hardvare. God sommer.

TROOPS IN CONTACT

”Jasså! Denne løytnant P.I. Skadausen er på ferie på Island?” sier FDs talsmann i spesiell tjeneste, Per-Preben Pærehöiden. Han ser lettet ut. ”Og nå kommer du og maser og vil vite hva det koster å bygge inn redundancy mot cyberangrep i F-35. Det vil selvfølgelig kreve mer teknologi. Men det vidunderlige med F-35 er at når man bygger inn mer og mer teknologi, blir flyet ikke bare lettere og lettere. Det blir også billigere og billigere! Det sier Lockheed Martin!”

Og til slutt litt Shakespeare i sommervarmen

Agincourt 1415 er selvsagt det store klimaks i Shakespeares Henry V. Foran slaget sier han  -  ofte delvis sitert av andre:  ”We few, we happy few, we band of brothers.”

Han snakker om de unge løvene, ærede Utenriks- og forsvarskomité! De unge løvene, de unge løvene! Når skal dere begynne å lytte til dem?

Shakespeare lar forøvrig også Kongen si:”And gentlemen in England now a-bed /  Shall think themselves accursed they were not here,”  Utenriks- og forsvarskomitéen har én eneste sjanse igjen til å sette foten ned før vi er bundet til 52 F-35.

Klubber Stortinget disse 52 flyene, eller 46 med opsjon på seks, er vi avskåret fra å kunne finansiere de reelle forsvars- og kontraterror behovene truslene om hybridkrig og terror krever at vi konfronterer.

Langbuene ved Agincourt skjøt tunge piler med spikerformede jernspisser. Med gode treff slo de gjennom datidens panser og plate og rekkevidden var overlegen; rekkevidden var overlegen; rekkevidden var overlegen; rekkevidden var overlegen.

Det så Shakespeare.

John Berg, forsvarsanalytiker