Blått torg, Store blå og 100 nye leiligheter» var en tittel på VOL og sak i SortlandsAvisa i mars 2013.
Frydenlund Strand-prosjektet beveger seg fremover
Da skulle Frydenlund Strand DA snart sende reguleringsplan for området mellom Sortland brygge og Sjøparken til kommunen.
– Dette handler om at vi ønsker å bygge noe utenom det vanlige, og noe helt annet enn vi vanligvis ser, sa Ivar Steiro den gang.
Hva har skjedd tre år senere?
Våren 2016 kommer et nabovarsel og søknad om rammetillatelse som tyder på at alt er blitt ved det vanlige:
Ja, til alt overmål ser det ut til at hele reguleringsplanen og de store ideene fra Borealis Arkitekter er lagt på is.
I søknaden fra Klausengruppen på vegne av Frydenlund Strand DA henviser man i stedet til en 15 år gammel reguleringsplan for området, for å bygge 13 nye leiligheter. Og søknaden?
Den forteller om en firkantet kloss som minner om det meste annet som er bygd på Sortland de siste 15 åra. Og en grell blåfarge som åpenbart ikke er berørt av kunstneriske hender.
Jeg vet ikke hva som er skjedd, og enhver «billig» kritikk mot et byggeprosjekt kan møtes med: Ja, få til noe bedre selv!
Og jeg kan forstå at hvis Mattilsynet jakter på nye lokaler, kan noen hver få det travelt med å få tegnet en boks som kan plasseres i havna hvor folk kan bo over.
Men det er bare så synd hvis de gode ideene nok en gang blir erstattet av en østblokk-firkant som er heller vond å se på.
Langt viktigere er at dette virker å være i strid med tidsånden i den blå byen akkurat nå.
Et engasjement som kanskje startet med byplanen, med landskapsarkitektene som besøkte Sortland, og med omfattende reportasjer i SortlandsAvisa for noen år siden. Det fortsatte med Kulturfabrikkens ankomst og nå med Facebook-gruppa Drømmen om Sortland.
Et engasjement som for noen uker siden førte til en fantastisk dugnad i torghuken og som viste hvor lite som skal til hvis mange nok bidrar.
Entusiasmen ser vi også i næringslivet og utelivet, som bygger uteserveringer, setter opp storskjermer og arrangerer festivaler.
Og ja, det er lett å skrive noe lettvint om et byggeprosjekt. Motsatt vei er det like lett å kritisere alle kritikere for å drømme om luftslott.
Problemet med slike svar er at vinden har snudd: Det er de kjedelige byggene som nå fort ender som luftslott.
Er det et svar gårdeiere og utviklere forstår, eller i hvert fall bør forstå, så er det når noe ikke selger.
Se for eksempel Kvartal 13, hvor bygningsmassen til slutt ble så lite attraktiv at for få ville kjøpe – og hele prosjektet trolig koker ut i intet.
I siste runde av Kvartal 13-saken sa politikerne nei til det siste forsøket på å gjøre bygget enda mindre attraktivt.
En lignende tendens ser vi i administrasjonens tilbakemeldinger til ønsket om å bygge nytt og sammen Nyborggården og Berntsengården, ved rundkjøringa. Kom med et særlig pent bygg, sier kommunen – siden det vil vises godt i bybildet.
En slik melding bør definitivt også Klausengruppen og Frydenlund Strand DA få for kremtomta mellom Sortland brygge og Sjøparken.
Om det aldri blir noe av de aller største drømmene for Store Blå, så må det i hvert fall være lov å drømme om noe mer og penere enn nok en firkantet boks i grått og ublått.
Gard L. Michalsen, engasjert vesteråling