Morgendagens arbeidsliv vil ikke være som dagens. Globalisering, automatisering og digitalisering skaper store endringer i måten vi jobber på. Derfor er det så viktig å ha ett fast punkt; de beste endringene skapes i dialog mellom myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Jeg er bekymret for situasjonen ved norske sykehus der Spekter vil at spørsmålet om arbeidstid skal defineres som arbeidsgivers styringsrett, og at unntakene fra vernebestemmelsene i Arbeidsmiljøloven skal avtales mellom sykehusledelsen og den enkelte lege. Dette er en effektiv torpedering av trepartssamarbeidet, og det spilles et høyt spill om pasientsikkerheten.
Akademikerne er ikke mot unntak fra Arbeidsmiljøloven, men forutsetningen er at de hjemles i en kollektiv avtale. Akademikerne er positive til utvidelser lokalt, men disse må baseres på avtaler med tillitsvalgte. Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene kan ikke forhandles direkte mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte uten at partene er enige om dette. Til det er mismatchen i makt for stor, og mulighetene for utilbørlig press for omfattende.
Det er gode grunner for at vi har begrensninger for arbeidstidens lengde. Altfor lange arbeidsdager går ikke bare ut over arbeidstakernes egen helse. For mange og for lange dager på sykehusene går også ut over pasientsikkerheten og behandlingskvaliteten. Som Arbeidstidsutvalget skrev tidligere i år: «Funnene til nå tilsier at risikoen (for feilhandlinger) øker med 50 prosent ved ti timers skift sammenlignet med åtte timer, og med 100 prosent ved 12 timers skift».
Det er nå to måneder til meklingen i sykehusoppgjøret begynner. Jeg håper både myndighetene og arbeidsgiver bruker sommeren til å tenke seg godt om. Akademikerne er villige til å diskutere mye, men vi ofrer ikke pasientsikkerhet og arbeidstakernes helse.
- Knut Aarbakke, avtroppet leder av Akademikerne