Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å legge Andøya flystasjon brakk. Det hevder regjeringa.

Grunnlaget for påstanden er en samfunnsøkonomisk analyse som konsulentselskapet PWC i Oslo har utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet.

En samfunnsøkonomisk analyse forsøker å måle forholdet mellom kostnader og nytte for et investeringstiltak. Alle virkninger av tiltaket må da identifiseres, kvantifiseres og helst prissettes. I praksis er det en svært vanskelig, for ikke å si umulig oppgave.

For det er langt fra alle virkninger som lar seg kvantifisere enn si prissette. Det vil måtte foretas så mange skjønnsmessige vurderinger at konklusjonene kan bli ulike alt etter hvem som utfører analysen.

Analysen som PWC har utført, er på ingen måte noen entydig fasit. Den bygger på en lang rekke forutsetninger. Mange av dem er høyst diskutable.

Jeg skal her nøye meg med å se på to av dem.

Merverdiavgift som kostnad

PWC har lagt til grunn investerings- og driftskostnader estimert av Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet. På side 28 i rapporten skriver PWC:

«Alle investerings- og driftskostnader som er inkludert i analysen vises som faktiske kostnader forsvarssektoren står overfor. Det vil si at merverdiavgift og arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene.»

Men når regjeringa i sin langtidsplan omtaler de samme talla, står det følgende (side 84, andre spalte):

«De prissatte virkningene i den samfunnsøkonomiske analysen er uten moms og andre fordelingsvirkninger internt i staten,»

Dersom PWC har rett, betyr det at kostnadstalla er blåst opp. For merverdiavgiften er ingen reell kostnad for staten.

Dette innebærer at kostnadsforskjellen i kroner mellom de ulike basealternativene er vesentlig lavere enn det PWC og regjeringa har presentert.

Forskjellen vil være mange hundre millioner mindre enn det regjeringa opererer med i langtidsplanen.

Fordelingsvirkninger

PWC har forutsatt at de negative virkningene for Andøy av å legge ned flystasjonen fullt ut veies opp av tilsvarende positive virkninger for Evenes-samfunnet.

Det innebærer i praksis at PWC har antatt at de negative virkningene for Andøy-samfunnet ikke har noen netto samfunnsøkonomisk effekt, det vil si at det kun er tale om ei rein fordelingsvirkning.

Ei slik forutsetning er det neppe grunnlag for i dette tilfelle. Det står f.eks. ingen ledige boliger klare for de som skal bemanne en ny base på Evenes.

Kostnadene ved å bygge nye boliger vil være mange ganger høyere enn markedsverdien på de boligene som blir stående tomme på Andøya.

At dette vil medføre et netto samfunnsøkonomisk tap som skulle ha vært hensyntatt i den samfunnsøkonomiske analysen, kan det ikke være noen tvil om.

PWC har selv trukket fram nærheten til byene Harstad og Narvik som et pre for å legge basen til Evenes. Men det betyr samtidig at det i betydelig grad vil være næringslivet i disse byene som blir stimulert og ikke lokalsamfunnet i Evenes.

De negative virkningene for Andøy-samfunnet vil derfor bli vesentlig større enn de positive virkningene for Evenes. Også dette vil gi et netto samfunnsøkonomisk tap som PWC har sett bort i fra.

I langtidsmeldinga legger regjeringa til grunn at statens samfunnsansvar for Andøy skal ivaretas gjennom omstillingstiltak. All erfaring tilsier at slike omstillingstiltak vil koste mange penger.

Dette er nok et eksempel på at man ikke bare vil få en samfunnsøkonomisk nøytral fordelingsvirkning, men at det vil oppstå et direkte samfunnsøkonomisk tap.

Oddmund Enoksen, Sortland SV