Nå ser vi årsaken til skiftet av styreleder. Høyres programkomité har enstemmig vedtatt (del) privatisering av Statkraft.

Nestleder i programkomiteen, Nikolai Astrup, begrunner det med at selskapet får tilgang på frisk kapital og nye eierimpulser, og at det blir mer forutsigbar eierstyring og utbyttepolitikk når selskapet havner på børsen.

Rådgiver Mats Kirkebirkeland i høyresidas tenketank Civita, følger samme spor. I en artikkel i Dagbladet 24. august hevder han at statens eierskap i Statkraft bare har symbolsk verdi, og at staten ikke kan være noen god eier fordi «det ikke er gitt at ledelsen i Statkraft har de samme interessene som det norske folk».

Sånn snakker en representant for historieløs blåruss som er klekket ut på Handelshøyskolen BI. Det er nesten utrolig å påstå at dette blir bedre med private kapitalinteresser.

Høyres programkomité og Civitas rådgiver burde studere både historien om de norske konsesjonslovene og utredningen til «Sårbarhetsutvalget» som ble ledet av Høyres tidligere statsminister, Kåre Willoch.

Utvalget påpekte den sikkerhetsmessige betydningen av offentlig kontroll over kraftforsyningen. De advarte også mot å svekke hjemfallsretten som gjelder den strategiske kontrollen over vannkrafta.

Fra 1906 til 1917 vedtok Stortinget konsesjonslover for vannkraft og andre naturressurser. Disse lovene ga den norske staten utvidede fullmakter til å sette betingelser for utbygging og utnyttelse av norske vassdrag, og med muligheter for å diskriminere utenlandske investorer.

Det var dette som gjorde Norge til en industrinasjon. Det kanskje mest kontroversielle prinsippet i konsesjonslovene var ”hjemfallsretten” – nemlig at vassdrag og vannkraftverk tilfalt staten vederlagsfritt etter at konsesjonsperioden utløp. Samtidig fikk det offentlige forkjøpsrett på alle norske vassdrag.

Forslaget om privatisering av Statkraft betyr å selge norsk vannkraft. Høyres programkomité tar ikke innover seg at en får ikke fram den langsiktige verdien ved et salg av en evigvarende ressurs som vannkraft. Verdier av en helt annen størrelsesorden enn både Statoil og Telenor.

Selvsagt har både FrP og Venstre signalisert støtte til privatisering, og nå har også KrF snudd. Dette kan føre til at enda en bit av nasjonalformuen selges og blir privateiendommen til et internasjonalt storselskap.

Med Statkraft på børs er det utsikter til enda feitere lønninger, bonuser og godtgjørelser for de som havner i direktørstolen eller utpekes som styreledere.