Regjeringen vedtok med støtte fra Arbeiderpartiet i sommer å innføre nye fraværsregler som skulle tre i kraft ved skolestart. Det er mange svakheter i det nye reglementet, og på vegne av Ungdommens Fylkesting i Nordland sitt ønske om å sette fokus på fraværsreglene vil vi i Ungdommens Fylkesråd Nordland gi utrykk for hvorfor vi mener at fraværsreglene er både direkte distriktsfiendtlig og lite gjennomtenkt. Videre mener vi de vil føre til økonomiske utfordringer for hybelboere og sosioøkonomiske svakerestilte.

I følge Utdanningsdirektoratet er målet med en fraværsgrense på 10% i hvert fag å motivere elevene til jevn innsats og forhindre skulk.  Hensikten er god, høyt fravær er et reelt problem i de norske skole. Derimot mener vi i Ungdommens Fylkesråd i Nordland at reglene i realiteten vil kunne føre til mer fravær og mindre motiverte elever, av rene geografiske årsaker. Det handler ikke om umotiverte, late elever som ikke ser viktigheten av å møte å opp i timene, tvert imot; det handler om elever som tar den nye fraværsgrensen så seriøst at det på både kort og lang sikt vil kunne gå ut over både den psykiske og fysiske helsen til elevene.

Det er en stor andel elever som bor mange mil unna nærmeste legekontor. Videre bor igjen mange av disse på hybel, med mangel på transportmiddel, noe som kan gjøre det å få legeerklæring til en tidkrevende prosess. I distrikts-Norge blir dette problemet forsterket av mangel på offentlig transport. Mange steder går bare bussene 2-3 ganger om dagen eller nesten bare når det er lovpålagt skoleskyss. Den siste tiden har vi hørt flere historier i media om elever som måtte forlate verdifull undervisning for å følge opp et rigid, og lite gjennomtenkt fraværs-reglement.

Dersom man tar i betraktning hybelboernes økonomiske situasjon er penger brukt på transport, buss, i noen tilfeller drosje, samt betaling for legetime, penger de ikke burde være nødt til å omprioritere. Dette er enda et eksempel på hvordan de uheldige effektene av fraværsgrensen blir forsterket av lange avstander i distriktene. Fordi enda en gang glemmer man distriktene og det kjøres på med universelle regler der geografi og avstander ikke tas med i regnestykket.

Fraværsreglene må opp til vurdering, og de må igjennom endringer for å tilpasse seg problemene vi nå ser: overfylte legekontor, elever som tar fri for å dokumentere fravær, elver som ønsker å nå langt innen kultur og idrett som må trappe ned engasjementet og elever som møter opp syke på skolen. Det er ikke nødvendigvis store endringer som skal til. Gi de enkelte skolene større frihet og handlingsrom når det kommer til hvordan fravær dokumenteres, slik at elever slipper å forlate undervisningen for å skaffe dokumentasjon. Se på om lærerne burde ha myndighet til å gi fritak og sende hjem elever som møter opp for syke til å ha utbytte av undervisningen. Finn ut av hvordan vi kan legge til rette for at elever som ønsker å satse innenfor kultur og idrett får mulighet til det uten å miste karakteren i flere fag. Og det burde utredes om man kan gi helsesøster myndighet til å godkjenne sykefravær, slik at legene bruker tiden sine på virkelig akutt syke pasienter. Dette vil også være til fordel for hybelboere og unge med familier i økonomisk vanskeligstilte situasjoner.

Som tidligere vist er det mye rom for forbedring. Å være villige til å endre og forbedre er en forutsetning for et godt skolesystem. Vi må alltid jobbe for at barn og ungdom får en likeverdige og god skolegang uavhengig av familien økonomiske forhold eller geografiske plassering. Da spesielt i videregående skole der å fullføre er høyst nødvendig for å ha mulighet til å komme inn på dagens, og ikke minst framtidens arbeidsmarked.