Verden endrer seg, kriminaliteten endrer seg og politiet må endre seg. I tiden frem mot 2020 skal politiet i Norge og Nordland gjennom en stor omstilling.

Menneskene har aldri tidligere vært så sammenvevd som nå, både fysisk og digitalt. Det er stor bevegelse over grensene og digitalt kommuniserer vi med hele verden til enhver tid.

Dette er verdifullt, men også utfordrende. Det er vanskeligere å få oversikt, også over hvilke trusler vi kan stå ovenfor.

Den nye og alvorlige kriminaliteten Jeg vil gi noen enkle eksempler på endringene i kriminalitetsbildet; Det er nok like stor sjans for at du tar kontakt med politiet for å anmelde at noen har stjålet identiteten din, som at du tar kontakt for at noen har brutt seg inn i leiligheten din. Du opplever at kredittkortet ditt er blitt stjålet uten at du har forlatt stuen din. Dersom noen faktisk bryter seg inn hos deg kan det være en større sjans for at disse har adresse i Øst Europa enn i lokalsamfunnet. På arbeidsplasser i Nordland jobber utenlandske personer uten tillatelse, for luselønninger. Forhold som undergraver de ordningene vi ønsker å ha i norsk arbeidsliv.

Politiet har aldri arbeidet så mye med overgrep og vold i nære relasjoner som nå. Politiet i Nordland har de siste årene håndtert omtrent like mange saker med mistanke om voldtekt av barn, som politiet i Oslo. Over hele landet etterforsker politiet seksuelle overgrep på internett. Voldtekt på nettet – der gjerningspersonen er langt unna - kan man rammes av på et barnerom et lite sted i Nordland. Både samfunnet og politiet har økt sin forståelse for hvordan denne form for alvorlig kriminalitet må håndteres, men likevel er det ikke godt nok.

Politiet må endre seg for å håndtere endringene i kriminaliteten ennå bedre. Det kreves enda tettere samarbeid internt i etaten, mellom politiet og andre instanser, og det kreves spesialkompetanse.

Politiets organisasjon har i liten grad endret seg

Den siste større endringen i politiets organisering skjedde for 16 år siden da en rekke politidistrikt ble slått sammen. Lensmannsstrukturen vi har i dag er bygd opp ennå lenge før den tid. Samarbeidsordninger har tvunget seg frem og oppgavene til mange av kontorene har endret seg radikalt. I dag har vi – iallfall på papiret – mange kontor som kun kan levere en svært liten andel av politiets oppgaver.

Det er her Nærpolitireformen kommer inn.

1. januar i år ble Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland politidistrikt slått sammen til et distrikt. Fra 1. juni 2017 vil kommunene i Midtre Hålogaland som ligger i Troms overføres Troms politidistrikt. Gjennom overordnede beslutninger er det avgjort at operasjonssentralen og administrasjonsstedet skal ligge i Bodø, og det er besluttet en overordnet organisering av alle politidistriktene.

Nå pågår prosessen som skal lede frem til avgjørelsene om hvordan politiet i Nordland skal være geografisk organisert. Vi har allerede opprettet tett kontakt med kommunene og et høringsforslag vil foreligge innen 15. oktober.

I tråd med de overordnede føringene vil det bli færre fysiske politilokaler i fylket vårt.

Men Nærpolitireformen handler ikke bare om ny organisering.

Folk flest er vel egentlig ikke så veldig opptatt av hvordan politiet er organisert. Det man vil er å få god hjelp når det trengs. Jeg er svært glad for at viktige elementer i omstillingen er utvikling av politiets metoder og verktøy, samt å arbeide med kultur og ledelse.

Vi skal særlig styrke vår evne til å håndtere straffesakene raskere og mer effektivt. Politiet skal håndtere mer av etterforskningen ute på stedet der og da, og det skal være tilgjengelig personell som kan drive etterforskningsledelse store deler av døgnet.

Det viktigste er at politiet kommer når det virkelig trengs.

Jeg er fullstendig klar over at det aller viktigste er at politiet kommer raskt, i situasjoner der det er fare for liv og helse.  Jeg skal ikke underslå at det er utfordringer knyttet til politiberedskap i et langstrakt fylke som vårt, med mange beboere på øyene.

Men det er viktig å være oppmerksom på at kvaliteten på politiets beredskap ikke er knyttet til antall fysiske lokaliteter. Tvert om så økes beredskapen dersom politiet først om fremst er ”på hjul”. Beredskapen skal ivaretas innenfor et vaktområde som de fleste steder er større enn en kommune. Organiseringen av vaktområder og tilstrekkelig bemanning pr. vaktområde er et grunnleggende element som skal ivaretas i den nye organisasjonen.

Et politi som forebygger bedre – i lag med andre.

Jeg er svært opptatt av at kriminalitetsforebygging er et felles ansvar og politiet skal bli ennå mer profesjonelle forebyggere.  Nordland får for første gang en fagsjef på høyt nivå i distriktet som har ansvar for forebyggende arbeid.

Nordland politidistrikt kan aldri bli størst med hensyn til antall folk og ressurser, men kanskje kan vi bli ”verdensmestre i samarbeid” med det formål å trygge samfunnet?

Mister vi noe på veien?

Det er uendelig viktig at vi arbeider for å ta vare på det gode samspillet mellom politi og publikum som tross alt er der. Publikumsundersøkelsene dokumenter at folk i Nordland i stor grad har tillit til sitt politi.

I forbindelse med reformen uttrykker mange bekymring for at politiet skal komme lengre unna sitt publikum. I lederen til avisa Vesterålen leser jeg at man ønsker en ordensmakt man kan snakke med og søke råd oss. Det ønsker jeg også, men jeg ønsker også at vi i større grad kan takle den "nye" og alvorlige kriminaliteten.

Vi skal ha en dialog med alle lokalsamfunn, vi skal møte kommunens ledelse i politirådsmøter og vi skal bidra til forebyggende planer. Hver kommune skal ha sin egen politikontakt, - en person som skal ha god kunnskap om aktuell kommune. Kontakten skal bli mer systematisk og forpliktende enn i dag.

Vi skal fortsatt ha et politi med et sivilt preg, - men det forventes at vi også kan håndtere den organiserte kriminaliteten og alvorlige angrep som krever svært skarp innsats. Dette er en spagat som politifolk må håndtere.

Hvor godt vi kan lykkes påvirkes selvsagt av hvilke økonomiske rammeforutsetninger vi får. Politiet må ha personell og utstyr for å kunne håndtere sine oppgaver. For meg er det åpenbart at Nordland politidistrikt har behov for et styrket budsjett.

Et nært politi

Det er krevende å stå i den omstillingen vi er inne i nå.  Mange av våre ansatte vil få endret sin arbeidshverdag. Noen mister en arbeidsoppgave eller arbeidsplass man er glad i.  Det vil være ulike meninger om hva som gir det beste resultatet. Det må tas vanskelige beslutninger når man samlet skal komme frem til hva som gir best mulig polititjeneste i Nordland.

Vi ønsker å være et nært politi, men det er mange måter å være et nært politi på. Vi vil være et nært politi når vi tar i mot overgrepsutsatte barn på Barnehuset. Når vi kommuniserer med unge på internett og ungdommens øvrige møtesteder. Vi vil være et nært politi når vi møter enslige mindreårige asylsøkere i en bitteliten bygd i Nordland.

Jeg kunne valgt mange andre eksempler på hva jeg tenker er et nært politi, men velger disse fordi jeg tenker at samspillet mellom politiet og de som representerer fremtiden er særlig viktig. Samspillet mellom politi og publikum er grunnleggende, men et nært politi er langt mer enn et kontor med åpningstid 0800-1500 og skiltet Politi på døren.

I Nordland er det massevis av politiansatte som hver dag gjør en fantastisk innsats for at det skal være trygt og godt for de som bor og ferdes i Nordland. Gjennom å forbedre våre arbeidsmetoder, struktur, kultur og ledelse skal vi gjøre en enda bedre jobb for Nordland.

Tone Vangen, politimester i Nordland politidistrikt