Et av tiltakene er at kommunene ikke legger til rette for dette og at kommunene sjøl ikke tar i bruk private, kommersielle forretningsselskap som tilbyr velferdstjenester.

Rødt Sortland vil arbeide for å få politisk flertall for forslag om at Sortland avviser velferdsprofittører som utfører av kommunale tjenesteoppgaver.

På sikt bør det vurderes et lovforbud mot å hente ut overskudd/profitt gjennom å tilby nødvendige velferdstjenester basert på skattepenger.

Under ulike regjeringer har det blitt lagt til rette for utvida muligheter for at velferdstjenester kan bli drevet av private, investorselskaper. Dette finner vi i dag blant annet innen sykehus, sjukehjem, tilbud i psykiatri, hjemmetjeneste, barnehagesektoren, asyl- og flyktningetjenesten, videregående skoletilbud der dette har bidratt til store profitter til selskapene.

Begrepet velferdsprofitører er en betegnelse på denne typen virksomhet.

I Oslo foregår det blant annet nå en politisk kamp fra Rødt mot velferdsprofitører der striden står om kommunen lovlig kan unnta kommersielle barnehageleverandører når økning av barnehagetilbudet skal ut på anbud. I denne sammenheng skilles det mellom de kommersielle (de som drives med utgangspunkt å skaffe avkastning til investorer) og de ikke-kommunale som er ideelle organisasjoner - eksempelvis foreldredrevne barnehager.

I internasjonal sammenheng er det stor butikk å drive velferdstjenester og både internasjonale selskaper og regjeringer forsøker gjennom avtaler å øke mulighetene for å utvide et kommersielt, profittmarked for velferdstjenester.

Dette avspeiles blant annet gjennom forhandlinger om de internasjonale handelsavtalene TTIP og TISA som også Norge er involvert i. EØS-avtalen legger i noen tilfeller også hinder i veien for kampen mot velferdsprofitører.

Nordlandiakonsernet med adolfsenbrødrene fra Andøya er ett av de største norske private selskapene innen helsetilbud og asylmottak. Benn Eidissen, tidligere høyrepolitiker og forbindelse til Adolfsens, er vel den største innen private, profittbaserte barnehager i Norge. Han er også helt sentral i Private barnehagers landsforbund (PBL) som blant annet er aktiv lobber for fortsatt utvidelse av det private, kommersielle barnehagemarkedet. Dette er selskaper og eiere med sugerør i statskassen. I Vesterålen har Aleris som sjøl sier de er Norges største aktør innen helse og omsorg, etablert seg i Bø kommune etter at Nordlandssykehuset la ned sin avdeling der. Sortland kommune har også brukt selskapet i barnevernsak. Rødt Sortland jobber videre med å kartlegge hva som er situasjonen i våre nærområder.

Det er flere forhold som etter Rødt mening er uakseptabelt med dette. Her tar vi opp 4 av dem:

1 Viljen til å betale skatt, er i stor grad avhengig av at folk ser at skattepengene går til konkrete tilbud og tiltak. Når deler av dette hentes for å skape private investorer rikdom og formue, svekkes skatteviljen og fellesskapets tilbud forvitres.

2 Det er avdekket flere forhold der bemanningsnorm, turnusplaner, kompetansekrav, arbeidstidbestemmelser, lønnsforhold, m.m. ligger langt under de kvalitetsnormer som ligger til grunn i de tilsvarende offentlige tjenestene og som i en del tilfeller er lovstridig.

3 Det avdekkes en rekke forhold der ansatte i de private foretakene innen offentlige områder, har andre arbeidsforhold enn de offentlige tariffbestemmelsene. Dette bidrar til å svekke det generelle og i forhold til mange andre land, godt regulerte arbeidsmarkedet i Norge. Det tidligere nevne Aleriskonsernet ansetter ikke folk, men krever etter det vi skjønner at de som jobber hos dem oppretter enkeltmannsforetak. Det betyr at det utbetales en rund sum pr. arbeidet time uten sjukelønn ved sjukefravær, uten feriepenger, uten pensjonsavtale og uten arbeidstidsbestemmelser og oppsigelsesvern som ansatte har!

4 Utbygging av private tilbud der folk med tilstrekkelig økonomi kan kjøpe seg forbi offentlige tilbud enten det gjelder skoler eller helsetjenester, bidrar til å utvikle ytterligere forskjeller i samfunnet. Dette svekker generelt samhold og tillit i samfunnet.

Disse og andre forhold bidrar til å ødelegge helt sentrale deler av det norske samfunnet ved at det skapes større forskjeller, pressa kvalitet og mindre interesse til å bidra til felleskapet gjennom offentlige ordninger og et uaksetabelt A- og B-lag i arbeidslivet.

En metode som brukes fra høyresida er å svekke kommuneøkonomien og andre offentlige budsjetter i forhold til oppgavene slik at kommuner blir pressa til å oppgi gode egne tiltak. Dermed legges tilbudet åpent for finanskapitalen. Derfor henger kampen mot velferdsprofitører også sammen med kampen for bedre kommuneøkonomi.

Gode velferdstjenester skal utelukkende være basert på gode tjenester for mottakerne, ikke gode avkastninger for eierne.

Rødt Sortland v/Christoffer Ellingsen, Johnny Torgersen, Kamilla Fossem