For 100 år siden var Norge et av Europas fattigste land. Hva gjør så at vi i dag er et av verdens rikeste land og også verdens beste velferdsstat?

Grunnlaget i dettte ligger i våre naturressurser og kloke politiske beslutninger. Det startet med at vi bygde ut våre fossefall og brukte energien til industrialisering. Verden hadde behov for de varer vi produserte og som igjen ga oss arbeid og inntekt til både den enkelte og til samfunnet.

Siden 1971, da produksjonen startet i Nordsjøen, og fram til i dag har denne næringen tilført den norske staten 6000 miliarder kroner målt i dagens pengeverdi. I 2015 brukte staten over 100 miliarder oljekroner på statsbudsjettet. For å sette dette i perspektiv, dekker dette statens samlede utgifter til all høyere utdanning, forsvarets totale utgifter, og drift og bygging av alle landets barnehager og litt til.

Oljenæringen har i dag cirka en kvart million sysselsatt direkte og indirekte. Av disse jobber ca 85000 i leverandørindustrien. I tillegg omsetter norske offshorebedrifter internasjonalt for godt over 100 miliarder kroner. Så den samlede petroleumsnæringen er selve lokomotivet i den norske velferdsstaten. I en tid hvor flere og flere er i mot at det blir gjennomført en konsekvensutredning er det viktig at vi forstår dette.

Registerer at i debatten mot å åpne opp for en konsekvensutredning av områdene deltar svært mange som er opptatt av bruk av mer penger til goder i samfunnet. Det gjelder både for staten og den enkelte. Vi bør også legge merke til at de som har vært mot denne næringen av prinsippielle grunner nå hevder at de ikke vil stenge ned de områder som i dag produseres på, men som de i sin tid slåss mot å åpne. Hadde den holdningen nådd fram, da hadde vi hatt et helt annet Norge med en helt annen mulighet for å drive velferdspolitikk. Det bør vi huske i en tid da alle velferdsgoder virker som en selvfølge.

Fellesforbundet, ikke minst Fellesforbundet i Nordland, har i årevis arbeidet for å få konsekvensutredet Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Vi, som bor i landsdelen, er blitt lurt av politikerne gang etter gang.

Allerede i mai 2006, altså for 10 år siden, deltok forbundet på vegne av LO på høring om «Forvaltningsplanen» med Stortingets energi- og miljøkomite på Stokmarknes. Budskapet vårt var klart: Området må konsekvensutredes! Fem år seinere, i mai 2011, deltok vi igjen på høring om oppdatering av planen, også denne gang på vegne av LO, med den samme komiteen (riktignok med nye medlemmer) nå på Sortland. Budskapet var det samme. Fortsatt er ikke området konsekvensutredet!

En konsekvensutredning skal peke på tiltak og reguleringer som reduserer risikoen ytterligere. Økte krav til oljevernberedskap vil også redusere miljøtrusselen fra den eksisterende skipstrafikken. Selv ikke store utslipp på verst tenkelige tidspunkt vil medføre varige skader på bestanden. Petroleumsaktivitet styrker videre næringsgrunnlaget, og gir økte inntekter til landet. En konsekvensutredning skal gi befolkningen nødvendig kunnskap for å kunne ta stilling til åpning av feltene. Den oppvoksende generasjon skal være sikker på at muligheter og konsekvenser er nøye utredet før Stortinget tar en beslutning.

Noen dager ble det kjent at Fagforbundet og Handel og Kontor går inn for varig vern av områdene. Dette er etter min mening dårlig miljøpolitikk. Spørsmålet om vi skal åpne nordområdene for petrolemsaktivitet er en ting. Der mener jeg at kunnskap er avgjørende. Når det gjelder Fagforbundets forslag om å fase ut norsk oljevirksomhet fram mot 2020, så er det en farlig retorikk. Da blir det umulig å gå videre med fase to på Johan Sverdrup feltet, og vi vil ha skuslet bort flere hundre milliarder kroner i investeringer.

Klimaargumentet holder isolert sett ikke. Co2 utslippene kjenner ingen landegrenser, derfor må klimautfordringene løses globalt og i fellesskap. Verden vil ha økende behov for energi i lang tid framover. Vi kan like det eller ikke, men en stor del av energibehovet må dekkes opp gjennom olje og gass i lang tid framover. Vi må heller ikke glemme alle de arbeidsplassene i olje og gassnæringen. Konsekvensutredning og eventuell åpning av olje-og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være svært viktig for leverandørbedriftene i denne regionen og i hele Nordland.

For meg blir det helt logisk at vi må ha en kunnspsbasert tilnærming til viktige politiske spørsmål. Dette dreier seg om sysselsetting, velferd, kompetanseutvikling og et bedre klima. La oss få kunnskapen på bordet først, og så konkludere når vi vet nok. Bare da kan vi være sikker på at vi sier ja – eller nei – basert på fakta, og ikke på følelser, synsing fordommer, misforståelser eller myter.

Rune Pettersen, organisasjonsarbeider Fellesforbundet Nordre Nordland og Sør-Troms