Det akuttmedisinske fagmiljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge ønsker seg et større reserveambulansehelikopter i Tromsø, større helikopter på Evenes og i Brønnøysund for perioden 2018 – 2025. I tillegg mener de at det ikke bør være bare en leverandør av disse tjenestene. Det skriver de i en kronikk i flere av landsdelens aviser og i Tidsskrift for den norske legeforening.

Argumentene for slike løsninger var godt kjent da de regionale helseforetakene traff sin beslutning om å tildele Norsk Luftambulanse A/S avtalen for neste periode. Den nye løsningen betyr at Brønnøysund får et mindre helikopter enn i dag (samme type som på Evenes), Evenes får samme helikoptertype som i dag og at Tromsø som nå får et stort helikopter og et mindre reservehelikopter som skal brukes 6-8 uker pr år.

Hovedårsaken til denne beslutningen er at kostnaden ved større helikoptre ville være 150 millioner kroner dyrere over seks år. Skulle vi valgt en løsning med to leverandører ville det blitt ytterligere 200 millioner kroner dyrere. Helse Nord og de andre regionale helseforetakene må prioritere ressursene til de områder vi mener de trengs mest, og da kommer disse to sidene av ambulansehelikoptertjenesten ikke på topp selv om argumentene fra fagfolkene på dette områder er relevante.

Evnen til å løse oppdrag vil naturligvis være noe større med store helikoptre som flyr fortere og kan ta mer last. Spørsmålet er om dette er nødvendig for å få en god nok tjeneste, og om det forsvarer den økte kostnaden når vi vet at helsekronene kan anvendes på andre områder. Etter vår vurdering forsvarer ikke nytten denne økte kostnaden.

For neste periode vil ambulansehelikopteret på Evenes kunne utføre tjenesten på samme måte som de gjør i dag. Så vidt vi vet har det fungert tilfredsstillende. Brønnøysund får samme helikoptertype som Evenes har.  Ambulansehelikoptertjenesten i Tromsø vil kunne ivaretas på akkurat samme måte som nå, i 44 – 46 uker pr år. I seks til åtte uker vil en måtte greie seg med samme helikopter som en har på Evenes og Brønnøysund. Det argumenteres i artikkelen med at helikoptrene også flyr søk- og redningsoppdrag og andre spesialtransporter. I all hovedsak vil det kunne videreføres med de helikoptertyper som er valgt. I tillegg, og det nevnes ikke i artikkelen, er det stasjonert to redningshelikoptre i landsdelen som har som primæroppgave å drive søk- og redning. Helse Nords økonomi er ikke tilpasset  at vi skal å oppgradere ambulansehelikoptertjenesten til en full søk- og redningstjeneste. Det er heller ikke vår oppgave.

De regionale helseforetakene ønsket seg ikke bare en leverandør. Vi er enig med legene i at det ikke er ønskelig med en monopolist. Men når kostnaden med en eller to leverandører ble vurdert, kunne ikke en merkostnad på 200 millioner kroner over seks år forsvares fordi vi likevel får et faglig godt tilbud med en leverandør.

For Helse Nord RHF og Luftambulansetjenesten ANS er det avgjørende å gjøre prioriteringer som gjør at vi tilgodeser de viktigste behovene først. De faglige miljøene har ansvar for å fremme argumenter for sine fagområder.

Vår vurdering er at dekning av kostnader til nye kreftlegemidler, utvikling av nye IKT-løsninger, opprettholdelse av tilbud innen psykisk helsevern og rus etc var viktigere enn ambulansehelikopter av en annen størrelse. Så komplisert og så enkelt.

Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord RHF