Norge skal redusere sine klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 og bli et konkurransedyktig lavutslippssamfunn innen 2050. For å få til dette må vi snu hver stein i hver eneste sektor. Norges nest største eksportnæring er intet unntak.

28. oktober la Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft fram sin rapport om hvordan Norge skal omstille seg mot lavutslippssamfunnet. Der kommer det klart fram at også fiskeri- og havbruksnæringen må bidra.

Utvalget slår fast at Norge må beholde posisjonen som et foregangsland på god havforvaltning. Dette vil også inkludere energibruk og dieselforbruk. Utvalget trekker fram at klimagassutslippene fra næringen hovedsakelig er knyttet til transport, og at disse utslippene må reduseres.

De fleste oppdrettsanleggene ute i havgapet driftes fortsatt på diesel. Det samme gjør brønnbåtene og servicefartøyene. Også fiskeflåten er en stor bidragsyter som forbrente omtrent 270 millioner liter drivstoff i 2014.

Samtidig slipper ikke næringen ut klimagasser for moro skyld. Utslippene kommer fra betydelig verdiskaping som er viktig for norsk økonomi. I 2015 eksporterte vi sjømat for 75 milliarder kroner, en dobling på snaut ti år. Nye rekorder settes årlig, og det er ingenting som tyder på at næringen blir mindre viktig framover – snarere tvert imot: Flere av oppdretterne planlegger store utvidelser. Mange nye fartøy skal sjøsettes. Det myldrer av liv, både over og under havoverflaten. Utslippene må med andre ord reduseres parallelt med at aktiviteten øker.

De siste årene har det vært en rivende teknologiutvikling innen energieffektive og klimavennlige løsninger som passer godt for fiskeri- og havbruksbransjen. For eksempel kan fôrflåter nå kobles på strøm fra land, og alle typer fartøy kan i dag bygges med hybriddrift og mulighet for landstrøm.

Energi- og klimaløsninger er ofte også HMS-tiltak. Når anlegg elektrifiseres, blir det slutt på den støyende dieselgeneratoren. Lokale utslipp, brannfare og utslipp av kjemikalier er andre faktorer som reduseres eller elimineres helt. Fiskeren Bent Gabrielsen, som det siste året har fisket fra verdens første batteridrevne sjark, sier til Teknisk Ukeblad at stillheten har hatt en stor helsemessig gevinst for ham.

Enova arbeider for en klimavennlig omlegging av energibruken i Norge, og applauderer at fiskeri- og havbruksnæringen har begynt å røre på seg. Her er et knippe eksempler på energiprosjekter vi har hatt gleden av å være med på å realisere langs norskekysten:

  • Flere fiskeoppdrettere, deriblant Marine Harvest, Måsøval og SalMar, har fått støtte fra Enova til å kartlegge energibruken og lage handlingsplaner for å kutte unødig energibruk.

  • Nordlaks Oppdrett, Måsøval og SalMar pensjonerer dieselaggregatene på oppdrettsanleggene sine til fordel for strøm fra land. Elektrifiseringen sparer en million liter diesel i året fra Nordlaks’ anlegg alene.

  • I sin nye tråler vil Halstensen Granit fra Austevoll utnytte spillvarmen til fiskemelfabrikken om bord, og en nyutviklet vinsj gjør at rederiet kan fiske i dårligere vær.

  • Lerøy Midt bygger ny fabrikk på Hitra, hvor de gjennomfører en rekke energitiltak som blant annet inkluderer varmegjenvinning og optimalisering av kjøleprosessen.

  • Rederiet Frøy har bestilt to diesel-elektriske servicefartøy som kutter utslippene med 25 prosent sammenlignet med konvensjonelle fartøy.

  • Frøya-verftet Ørnli Slipp ferdigstiller i disse dager SalMars nye arbeidsbåt, som blir verdens første batteri-elektriske havbruksbåt.

Det er valgene vi tar i dag som avgjør hvor store framtidens utslipp blir. Derfor samarbeider Enova med næringen slik at vi sammen kan stake ut kursen mot en grønnest mulig framtid for den blå næringen. Når stadig flere i bransjen velger energibesparende løsninger, er det fordi de ser at energieffektivisering er lønnsomt og fornuftig. For dem er dette å posisjonere seg i morgendagens marked. Det tror vi er fornuftig tenkt. Det nevnte ekspertutvalget anbefaler i sin rapport at tildelinger av kvoter og konsesjoner framover må brukes til å drive grønn omstilling slik at fisket skjer med lave utslipp. Hvor lenge vil det da lønne seg å sitte på gjerdet?

Den norske fiskeri- og havbruksnæringen leverer produkter som trengs i lavutslippssamfunnet. Derfor er det viktig at også bedriftene finner sin plass i det framtidsbildet og ikke blir hengende etter på energi- og klimaområdet.

Stein Inge Liasjø, strategi- og kommunikasjonsdirektør i Enova