– Staten angriper Andøya på nytt

Vi på Andøya stiller mange spørsmål til om det beslutningsgrunnlaget som Stortinget fikk seg forelagt i forbindelse med flytting av Orion-skvadronen, kan være riktig.

Bjørnar Sellevold.

Meninger

ANGREP NR 1 - DEN KALDE KRIGEN

Første gang det skjedde var på 1950- og 1960-tallet da Andøya Flystasjon ble bygd ut, som en viktig del av NATO-forsvar i nord.

Da ble store landområder frarøvet grunneiere på Andenes og Haugnes - steder i Andøy kommune.

ET STATLIG ORGANISERT RAN

Det verste som skjeddem var at ei komplett og velfungerende bygd som Haugnes, med 300 innbyggere, ble slettet med jorda. Alle måtte flytte hjemmefra, og bygdefolket ble spredd over hele landet. Bolighus, fjøs, uthus, garasjer, naust, skole, forsamlingshus og kaier ble revet og brent.

Oppdyrkede jorder ble ødelagt og lagt under betong. Det var en rekke kombinasjonsvirksomheter på Haugnes basert på fiske, fangst og jordbruk. Noen andre næringer også. Alt ble borte. Ingen som bodde på Haugnes hadde gjeld.

Staten gav Haugnes-folket en samlet erstatning på 4,1 millioner kroner. Samtlige måtte selv bygge hus, eller kjøpe hus på andre steder - de fleste i kommunesenteret Andenes. Samtlige familier måtte ta opp relativt høye lån for å etablere seg på nytt, etter dette "statlige ranet". Helt for jævlig!

Etter at staten hadde fått hånd om Haugnes, ble det oppdaget en betydelig gabbro-forekomst i den raserte bygda. Altså en bergart som brukes som tilslagsmasse til betongarbeider.

Staten tok ut denne forekomsten, og brukte den fullt ut når hovedrullebanen på Andøya flystasjon noen år etter skulle rehabiliteres.
Fagfolk innen forsvaret opplyste at staten sparte cirka 60 millioner kroner på å benytte denne verdifulle forekomsten, i stedet for å transportere den inn til Andøya. Etter min mening en verdi som grunneierne på Haugnes skulle fått sin rettmessige del av.

Haugnesfolket var imidlertid fordrevet og spredd for alle vinder, og klarte ikke å samle seg om motkrav mot staten.

ANGREP NR 2 - STORTINGET ANGRIPER

Dette skjer så i november i år når Stortinget vedtar Langtidsplan for Forsvaret, herunder at Andøya Flystasjon skal legges ned.

De enorme landområdene på nordspissen av Andøya, som er preparert med milliardbeløp av NATO-infrastrukturpenger og norske bevilgninger, best kjent for å ha en respektabel flåte av seks maritime overvåkningsfly av typen Orion, skal nå tilbake til null igjen.

Flyene skal flyttes 10-12 mil i luftlinje til Evenes, hvor nye milliarder skal brukes for å bygge rullebaner, plattformer, hangarer, kontorbygninger, forlegningen, med mer. Tapene som grunneierne på Haugnes og Andenes måtte ta for noen tiår siden, må nå tas på nytt.

Det bor cirka 3.000 innbyggere på nordspissen av Andøya. Direkte og indirekte vil det gå tapt cirka 700 arbeidsplasser i Andøy kommune. Uten å spesifisere for mye av tapene, må nevnes at en rekke yngre familier er etablert her hos oss med nye boliger. Alle vet hva det koster å bygge hus. Sjansene er store for at folk vil tape økonomisk stort, hvis de blir nødt til å flytte.

Vi på Andøya stiller mange spørsmål til om det beslutningsgrunnlaget som Stortinget fikk seg forelagt i forbindelse med flytting av Orion-skvadronen, kan være riktig.

Andøy kommune vil, slik jeg forstår, ta i mot Stortingets invitasjon om å se på alle økonomiske beregninger på nytt knyttet til beslutningene gjeldende denne saken.

Utallige fagfolk - erfarne offiserer, meteorologer og flygere - har etter stortingsvedtaket, uttalt seg hoderystende til at overvåkningsflyene Orion eller Poseidon skal kunne flyttes fra Andøya.

De samfunnsmessige negative konsekvensene ved at stortingsvedtaket blir iverksatt, er så store at det nærmer seg å bruke uttrykket "katastrofe". Andøy kommune må ikke rammes på samme måte som da Haugnes-massakren ble kjørt igjennom i den kalde krigens tid.

Bjørnar Sellevold, Andenes