Jon Georg Dale er heldig. Han er den øverste ansvarlige for ei næring som produserer verdens reineste og tryggeste mat, som bidrar til sysselsetting, verdiskaping og bosetting i hele landet, ei næring med høy kompetanse og mange muligheter.

Regjeringas lenge varslede melding om framtida for norsk landbruk er venta å komme før jul. Nå er det opp til landbruksministeren å vise at han ønsker å forvalte mulighetene til det beste for næringa.

Norsk landbruk er i kontinuerlig utvikling og har vært det i flere tiår. Landbruket er ei innovativ næring, med bønder som prøver å bli litt bedre for hvert år. Det handler om å behandle jorda på en måte som gir bedre vekstvilkår og tar vare på klima og miljø, å tilpasse fôret så kua gir mer og bedre melk, eller å få mer ut av vekstsesongen. Kort sagt å finne best mulig måter å utnytte de naturgitte ressursene på gården på, enten gården er stor eller liten, ligger på flatbygdene eller i bratt terreng, i nord eller i sør, ved kysten eller høyt til fjells.

Det er langt fra de mange små og større gårdsbruka rundt omkring i hele landet vårt, og til Landbruksdepartementets kontorer i Oslo. Og gjennom tre år med blåblått styre og landbruksminister fra Fremskrittspartiet har det blitt klart at det også er stor avstand mellom hva bonden mener er best for norsk landbruk og hva forbruker vil ha, og hva regjeringa mener.

Da Jon Georg Dale møtte et bredt sammensatt utvalg av norske bønder på Norges Bondelags årsmøte i juni, lovte han å gi bonden større frihet. Samtidig lovte han å gjennomføre endringer i norsk landbrukspolitikk som ikke kan reverseres.

De endringene regjeringa har forsøkt å gjennomføre så langt, har vært endringer som tar fra bonden friheten. Konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å sikre at landbrukseiendommer blir eid av bønder og brukt til matproduksjon. Markedsordningene sikrer at bonden får solgt råvarene sine, uavhengig av hvor i landet gården ligger.

Importvernet sikrer et nasjonalt marked for varene bonden produserer. Alt dette har regjeringa forsøkt å rokke ved, samtidig som de har benytta enhver anledning til å øke inntektsmulighetene på de store gårdene, på bekostning av de små. Heldigvis har ikke regjeringa fått flertall til å gjennomføre disse endringene.

For bondens frihet til å utvikle produksjonen, satse på nye næringer, til å investere i nye driftsbygninger og ny teknologi, oppstår først når rammevilkårene er på plass. Når bonden eier gården, ikke leier, når hun er sikra at råvaren hun produserer i dag og i årene som kommer, blir solgt til videreforedling. Og når hun vet at det er et marked for det ferdige produktet.

Jon Georg Dale er heldig som har muligheten til å være med på å utvikle alle mulighetene som ligger i landbruket. Landbruk er ei næring som vil ha stor betydning for samfunnet også i årene som kommer. Vi vil produsere mat og skape verdier for framtidige generasjoner. Når statsråden nå skal legge fram regjeringas jordbruksmelding, forventer jeg han også er klar over det ansvaret han sitter med.

En bærekraftig og forutsigbar landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i det norske landbrukets særegenheter, er det som må danne grunnlaget for framtidas landbruk.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag