Etter vedtaket i fylkestinget i Nordland har det vært skrevet og sagt mye i media. Til og med en pensjonert statsviter fra Nord universitet  mener vedtaket er «stikk i strid med standpunktet til de berørte kommunene».

Ordførerne i Hadsel, Sortland og Harstad er neppe enig i Bjørn K. Sagdahl sine meninger. Det er godt kjent at kommunene i Vesterålen og i sør-Troms vil ha konsekvensutredning. De vil ha flere arbeidsplasser dersom konsekvensutredningen viser at det er forsvarlig med åpning. Og Lofoten er mer enn Vågan. Vestvågøy kommune, en av de største kommunene i Lofoten, har ikke vedtatt nei til konsekvensutredning slik det blir fremstilt i media.

Klimaargumentasjon for hvorfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal konsekvensutredes er dårlig argumentasjon. For klima spiller det ingen rolle hvor på kloden utslippene skjer. Faktisk kan en konsekvensutredning vise at en eventuell olje og gassproduksjonen her vil gi et mindre klimaavtrykk enn andre steder på norsk sokkel, bl.a. som følge av at mye infrastruktur allerede er tilgjengelig her. Da slipper man å bruke store ressurser og energi til å bygge opp det. Det er heller ikke gode klimaargument for å bremse norsk olje- og gassvirksomhet, snarere tvert i mot. Utslipp fra utvinningen av olje og gass på norsk sokkel skjer innenfor EUs klimakvotesystem. Det betyr at utslipp vi kutter vil dukke opp andre steder i Europa, for eksempel fra økt aktivitet i polske kullkraftverk.

Det er neppe noe annet område på norsk sokkel som er så mye forsket på som LoVeSe. Både forvaltningsplanen, revisjon av forvaltningsplanen og kunnskapsinnhentingen som er levert konkluderer med at det er ingenting som er mer sårbart eller annerledes i disse områdene. Som i Norskehavet og Nordsjøen for øvrig er bølgehøyden lav, det er kjent geologi med lavt trykk mv.

Nordland VI, Nordland VII og Troms II er ikke «sårbare områder» - områdene er robuste. Mange hundre år med fiske i havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, skipstrafikkk og etter hvert også annen virksomhet på kysten, har vist det. Oljemotstanderne har bevisst brukt «sårbare» om disse områdene. Dette er ikke riktig. Men hvis en usannhet blir gjentatt ofte nok, blir den ofte stående som en «sannhet» til slutt.

Faren for oljeutslipp er svært liten. Og et eventuelt utslipp vil ikke ødelegge fiskebestanden, «rasere matfatet», som noen sier. Veritas-rapporten fra 2010 viser at en oljeutblåsing på 4500 tonn olje hver dag, som varer i 50 døgn (25 ganger verre enn Norges største utslipp, Bravo-utblåsingen i 1977) ikke vil få alvorlige følger for fisk i feltene Nordland VI, Nordland VII og Troms II. De anslag som allerede er gjort viser for øvrig at det sannsynligvis er store mengder gass i det aktuelle området, ikke bare olje, gass som kanskje kan utvinnes fra land. Teknologien utvikler seg mye på 10 – 15 år, og er sannsynligvis ennå bedre enn i dag om det blir utvinning.

Flere områder på norsk sokkel er konsekvensutredet, og ikke åpnet for aktivitet. Dette gjelder også områdene utenfor LoVeSe:

  • Troms II ble konsekvensutredet i 1984 og i 1989, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet

  • Skagerrak ble konsekvensutredet i 1994, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet

  • Trøndelag I/Øst ble konsekvensutredet i 1994, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet

  • Nordland IV og V ble konsekvensutredet i 1994, og kystnære deler ble ikke åpnet for petroleumsvirksomhet

  • Nordland VI ble konsekvensutredet i 1994, og bare delvis åpnet

  • Nordland VII ble konsekvensutredet i 1994, og ikke åpnet for petroleumsvirksomhet

Konsekvensutredning er altså ikke det samme som åpning. Tiden er imidlertid nå inne for å oppdatere kunnskapen fra konsekvensutredningene den gang. Om det gir grunnlag for åpning eller ikke er det utredningen som skal gi svar på.

Jeg synes for øvrig det er merkelig at noen i Troms og Finnmark AP ser ut til å være mer opptatt av hva som skal skje i Nordland enn i sine egne fylker.