I en spørreundersøkelse oppgir 7 av 10 norske industribedrifter at digitalisering er avgjørende for å være konkurransedyktig om fem år. I undersøkelsen foretatt av Siemens og Norsk Industri sier likevel 7 av 10, og en enda høyere andel blant topplederne, at de ikke har gode nok planer for digitalisering i bedriften sin. Årsaken er at de mangler kunnskap og kapasitet.

Jeg mener det er bekymringsfullt at to tredjedeler ikke har gode nok strategier for hvordan man skal bevege seg inn i den digitale verden. Små og mellomstore bedrifter, som det finnes flest av i Norge, er særlig utsatt. I disse bedriftene er kompetansen og ressursene begrenset.

Den teknologiske frammarsjen skjer nå. Det gjelder å følge med. Gjør man ikke det, kan det fort gå galt. Et eksempel er Kodak, som utviklet et av de første digitale kameraene, men som valgte å ikke satse videre på dette. De gikk fra å være et verdensledende teknologifirma til randen av konkurs, fordi de ikke klarte å ta i bruk ny teknologi. Et annet eksempel er Norsk Data. De var en sentral aktør innen minimaskiner, men klarte ikke tilpasse seg den nye virkeligheten da personlige datamaskiner etter hvert overtok. I dag går alle rundt med en liten datadings i lomma, som kan levere alt fra matoppskrifter, gateadressen til nærmeste dyrlege og den ferdigkjøpte togbilletten på null komma niks.

Produkter og tjenester endrer seg i en rasende fart. Digitalisering, ny teknologi og delingsøkonomi har gjort at nye forretningsmodeller og aktører utfordrer etablerte bedrifter. Denne virkeligheten er det viktig at bedriftene tar innover seg. Jeg ønsker meg derfor innspill fra næringslivet til hvordan vi best kan håndtere utfordringene som dukker opp.

2017 kan bli et vendepunkt for bedrifter som ikke er godt nok forberedt på det digitale skiftet. Vi har ingen grunn til å tro at utviklingen vil dempe seg i årene som kommer. Jeg starter derfor året med å levere en ny industrimelding, som vil se på utfordringer og muligheter som kommer med økt digitalisering og teknologisk utvikling.

I meldingen varsler vi blant annet at vi vil bruke 50 millioner kroner på såkalte katapult-sentre, altså testsentre for næringslivet. Hit kan bedriftene komme for å teste ny teknologi og nye løsninger. Litt forenklet kan man si at det blir en slags høyteknologisk sløydsal for bedriftene, som ikke har råd til å investere i slikt utstyr alene. Dessuten har næringslivet selv tatt initiativ til et toppindustrisenter, som skal hjelpe små og mellomstore bedrifter opp og frem i digitaliseringsskiftet. Her skal bedriftene ha et sted å utveksle kompetanse.

Mitt ønske for 2017 er at norske bedrifter blir mer digitaliserte, og at ledelsen skal ha lav terskel for å ta i bruk ny teknologi. Regjeringen ønsker å gjøre sin del. Ved å digitalisere de viktigste statlige skjema sparer vi for eksempel næringslivet for godt over en milliard kroner hvert år. Vi har gitt bedriftene mindre papirarbeid enn tidligere. For eksempel kan man nå levere reiseregning digitalt, kravene til bokføring er forenklet og man kan nå starte og avvikle en bedrift digitalt via Altinn. Dette er tid og penger som bedriftene i stedet kan bruke på å produsere og innovere.

Norske bedrifter har et godt utgangspunkt, fordi aksepten til å benytte seg av teknologi er høy i vårt næringsliv. Dessuten har vi et fortinn i den norske modellen med flat bedriftsstruktur, tillit og samarbeid mellom ledelse og ansatte.

Og til de bedriftslederne som sier at de ikke har gode nok strategier for digitalisering, vil jeg vise til fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Monica Mæland, næringsminister (H)