Denne våren skal Stortinget presse gjennom en regionreform som nesten ingen vil ha. Dette er i realiteten en sentraliseringsreform der vi skal gå fra 19 fylker til om lag 10 regioner, og utover dette er det helt i det blå hva som skal være oppgavene til de nye regionene. Helt sentrale spørsmål som valgkretsene ved Stortingsvalg, og ikke minst hvordan de nye regionale folkevalgte organene skal utformes, er ikke avklart.

Heldigvis har fornuften seiret i Nordland og Troms, og enn så lenge slipper vi å bekymre oss for å bli boende i en stor-region med enda lengre vei til beslutningene enn i dag. Men viljen til sentralisering finnes fortsatt i "toneangivende partier". Neste slag om sentraliseringa står i Steigen til uka da folket der skal si sin mening (for andre gang!) om å fusjonere med en kommune som de ikke engang har felles grense med. Forstå det den som kan!

Svekker demokratiet

Så langt er det kun seks fylkesting som har sagt ja til å slå seg sammen. En spørreundersøkelse gjengitt i Klassekampen 2. januar viser at nesten 60 prosent av de spurte mener at fylket de bor i, bør bestå som i dag. Venstre og KrF mener det ikke spiller noen rolle hva folk mener. Med tanke på at de begrunner regionreformen med behovet for å styrke demokratiet framstår dette som et paradoks i seg selv.

All erfaring viser at det slett ikke er styrking av demokratiet som vil bli utfallet av denne reformen, men økt sentralisering. Store folkegrupper vil miste sin folkevalgte representasjon. Dette vil svekke folks innflytelse på avgjørelsene. Et desentralisert folkestyre knytter beslutningstakere og de som blir berørt sammen. Flere tar del i folkestyret, noe som også er ei forutsetning for et godt fungerende demokrati i Norge som helhet.

Sentralisering og større forskjeller

På område etter område kjemper lokalpolitikere og befolkning mot sentralisering og maktkonsentrasjon, enten det handler om kommunesammenslåing, politi, sykehus, utdanning, samferdsel og annen infrastruktur eller kontroll over naturressursene. Ingen ting tyder på at regionreformen vil motvirke denne utviklinga. Tvert imot er det grunn til å tro at større regioner vil gi dårligere tjenestetilbud for mange ute i distriktene og svekke folks innflytelse over samfunnsutviklinga der de bor. Dette øker forskjellene og vil først og fremst være til fordel for de sterke kapitalinteressene som har heiet frem både kommunereform og regionreform. Det passer som hånd i hanske for deres ønske om store enheter som gjør det lønnsomt med privatisering av offentlige velferdstjenester. Det er også helt i tråd med innholdet i TISA-avtalen som regjeringa fører forhandlinger om.

I år er det stortingsvalg, og Rødt vil ha motstand mot sentralisering høyt på dagsorden. Distriktene trenger nærdemokrati, ikke sammenslåing som gir enda lengre vei til de politiske og administrative maktorganene. Det er en stadig større motstand mot regionreformen og med Rødt på Stortinget vil folk ha pålitelige allierte i kampen for størst mulig folkelig innflytelse, og mot en utvikling som vil endre Norge dramatisk og skape enda større forskjeller.

Bjørnar Moxnes, partileder i RødtSynne Høyforsslett Bjørbæk, førstekandidat for Rødt i Nordland