Den første vaktuka i 2017 på ambulansehelikopteret i Tromsø bød på den vanlige kombinasjonen av alminnelig brutalt vintervær i nord, polarmørke, snøbyger tette som melsekker, storm stengte flyplasser, veier og havner. Bilambulansene og lokalsykehusene løste - som vanlig – livsviktige akuttoppdrag. Ikke minst i de situasjonene der været tvinger landsdelensambulansehelikoptre og ambulansefly til landligge. Da skjønner du hvor avgjørende den lokale, jordnære, bakkebaserte beredskapen er: Lokalsjukehusenes døgnåpne kortreiste akuttfunksjoner, bil- og båtambulansenes modige fagpersonell og lokalbefolkningens tålmodige takling av truslene. Narvik, Stokmarknes og Hammerfest lokalsjukehus gjorde sist uke livreddende og tidskritisk førsteinnsats i skarpe akuttsituasjoner fordi de – enn så lenge - har fullverdig akuttberedskap. Med bedring i været mot slutten av uka kunne vi løse langtrekkende akuttoppdrag med ambulansefly og kraftige ambulansehelikoptre – i nært samarbeid med legevaktsleger, lokale bilambulanser og velfungerende lokalsjukehus.
Du lurer på hva Høyres Helseminister Høie med alliansepartnere i FrP har skjønt når de likevel fortsetter korstoget for å stenge velfungerende lokale akuttsjukehus, reduserer luftambulansekapasiteten i nord og ytterligere sentraliserer pasientbehandling til overfylte sentral- og regionsjukehus. Det er ikke av hensyn til befolkningen men til ‘bunnlinja’ i det stadig mer markedsorienterte, sentraliserte og privatiserte helsevesenet Regjeringa styrer mot.
Men i Nord-Norge, som ellers i ‘distrikts-Norge’, kan ikke velferdsstatens helsetjenester løse samfunnsoppdraget på en rettferdig måte uten et robust, desentralisert nettverk av primærhelsetjeneste, lokal ambulansetjeneste og lokalsjukehus. Beredskap er nøkkelen, men beredskap koster.
Før jul måtte vi ferdigstille nok et dokument, denne gangen om «Prehospitale tjenester og tilgjengelighet». Nok et ‘prosjekt’ om lokalsjukehusenes akuttberedskap. Resultatet synes gitt uavhengig av fagfolks syn: Lofoten sjukehus og Narvik sjukehus skal fratas kirurgisk akuttberedskap, les: Nedlegges. Vi holdes i age med tidkrevende, meningsløst papirarbeid. Makta er smart, må vite.
I helseminister Høies nye nasjonale Helse- og sykehusplanbrennmerket han navngitte, velfungerende lokalsykehus over hele Norge. Han hevdet uten evidens de ikke hadde livets rett som lokalsykehus med fullverdige akuttfunksjoner. Høie navnga lokalsykehusene som grunnet ‘lite pasientgrunnlag’ skal stenge akuttkirurgien: Lofoten, Narvik, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum. Voss sjukehus har også lite lokalt pasientgrunnlag, men får pasienter fra Fonna og Førde og har godt nettverkssamarbeid med Haukeland og oppgaver i mage-tarm kirurgi som gir fortsatt kirurgisk akuttfunksjon. Dette er selvsagt mulig å organisere for lokalsykehusene som fikk Judas-kysset i Høies sjukehusplan.
De nye, strippa ‘liksom’-sykehusene skal ‘få’ beholde akutt indremedisin, en udefinert anestesiberedskap og noe ‘planlagt kirurgi’. Sykehusene i Lofoten, Narvik, Volda, Stord og Flekkefjord skal ‘omstilles’, les nedlegges. Når lokalsykehusene årelates for oppgaver og fagfolk, misterbredde og rekruttering kan de lett nedlegges. Med feig politisk kløkt har Høie gitt bøddeløksa til styrer og direktører i ikke-folkevalgte regionale og lokale helseforetak. Der tar lydige, udemokratisk oppnevnte styrer nedleggingsoppgaven uten innvendinger. Bunnlinja rår. Budsjett i balanse er viktigere balansert beredskap. Skinnprosessens utredninger ledes av innleide ‘eksperter’ og svindyre konsulenter. Henrettelsen av lokalsjukehusene skal skjer med størst mulig avstand til bestiller: Høie, Høyre og FrP.
Kampen for fullverdige lokalsykehus er en verdikamp for en rettferdig velferdsstat og likeverdig helse, en kamp fortilværelsen i primærnæringer og distrikter, mot H & FrPs sentralisering og privatisering. Det foreligger verken robust kunnskapsgrunnlag eller forsvarlige prøveprosjekt som grunnlag for å fjerne kirurgiske akuttfunksjoner og legge ned lokalsykehus med henvisning til lite pasientgrunnlag. Høies ekspertgrupper og Helsedirektoratet fant ikke vitenskapelig evidens for at mindre sykehus er uforsvarlige. Tvert om. Kvalitetsforskjeller mellom sykehus går ikke langs skillelinjene små og store sykehus. Lokalsykehus har gode resultater, ofte bedre enn de store og har mye bedre på brukertilfredshet. De er billigere i drift enn de store. De har færre farlige sykehusinfeksjoner. De utdanner helsepersonell. De har forsvarlig belegg, ikke livsfarlig overfylte som norske storsykehus. Helsedirektoratet og OECD sier maks 85 % belegg for forsvarlig drift, men fra 2010 har beleggsprosenten i norske sykehus gjennomsnittlig ligget på 93 % og de store sykehusene har jamt belegg over 100%. Vi ikke for mange sykehussenger i Norge, men for få. Likevel fjerner Høie lokalsykehusenes verdifulle lokale sykehussenger for så å privatiserer dem.
Er høyvolum kirurgi sikrere enn lav-volum?
Noen spesialiserte kirurgiske inngrep må selvsagt sentraliserepå få hender, men ikke dagliglivets kirurgi. En ny britisk studie så hvordan det gikk med ca. 115,000 kirurgiske pasienter innlagt i 154 sykehus. Hver femte pasient hadde et større kirurgisk inngrep. Operasjonsaktiviteten varierte: Ti sjukehus gjorde 50 eller færre større inngrep årlig, 16 sjukehus over 250 større inngrep. Nær én av ti pasienter døde av komplikasjoner etter større akutte kirurgisk inngrep, men det var ikke forskjell i dødelighet om sjukehuset gjorde 50 eller 250 større akutt-kirurgiske inngrep. Heller ikke sjukehus med svært lave volum, mellom 21 og 50 operasjoner, og sjukehus med 20 eller færre operasjoner hadde klare mønstre i 30-dagers dødelighet. Konklusjonen var at sentralisering ikke girpositive effekter på kvaliteten av kirurgisk behandling. Andre enkle tiltak ble foreslått for bedre resultat uansett sykehus:
• Enhetlige behandlingsprosedyrer
• Enhetlige opplæring av kirurger
• Bedre samarbeid mellom sykehusene
• Rask telefonisk tilgang til erfaren kirurgisk bakvakt
• Flere operasjonsstuer
• Overvåke behandlingsresultater
• Lærende nettverk
Slik kan vi godt organisere oss i Norge i et fellesskap mellom store og små sykehus med felles opptaksområder, rotasjon av fagfolk og enhetlig opplæring slik de har lykkes med på Voss, Orkdal, Tynset og Rjukan lokalsjukehus i samarbeid med universitetssykehusene Haukeland og St. Olav. Det kreverpolitisk klarsyn, kunnskapsbasert faglig vilje og et verdigrunnlag for velferdsstatens desentralisertefellesløsninger. Det mangler dagens Regjering.
Er lokalsykehusene farlige?
Et kunnskapsbasert svar er nei. En blodfersk studie fra USAstilte dette spørsmålet, og sammenliknet resultatene påpasienter operert på lokalsjukehus på landsbygda med pasienter operert på store sjukehus i byene. Studien gjennomgikk hele 1,63 millioner pasienter operert på kirurgiske avdelinger i 4.500 store og små sjukehus siste 5 år(2009-13). USA har 1,332 lokale akuttsjukehus på landsbygda som betjener omlag 59 millioner lokale innbyggere i distriktene. Et økonomisk system sikrer lokalsykehusene fordelaktig økonomisk refusjon fra Medicare, og kirurger betales ekstra for å jobbe der. Målet er å sikre lokalsykehusene og kirurgitilbudet til lokalbefolkningen. Innleggelser i 826 små lokalsjukehus med kirurgisk akuttfunksjon med 25 senger eller mindre og minst 7 mil til neste sjukehus ble sammenliknet med 3,676 store urbane sentralsjukehus. Fire enklere kirurgiske inngrep ble studer: Fjerne blindtarm, fjerne galleblære, fjerne tykktarm og brokkoperasjon. Kvalitetsmål var 30-dagers dødelighet postoperativt, alvorlige komplikasjoner postoperativt og kostnader.
Døde flere på etter operasjon på lokalsjukehusene? Nei, 30-dagers dødelighet var lik på små og store sjukehus, ca. 5,5%. Fikk pasientene på lokalsjukehus flere alvorlige komplikasjoner? Nei, tvert om. Lokalsjukehus hadde langt færre alvorlige pasientkomplikasjoner enn storsjukehusene, 6% mot 14%. Dødelighet og komplikasjoner var justert for alder og sykelighet. Lokalsjukehusenes pasienter ble oftere skrevet ut direkte til heimen og trengte mindre rehabilitering. Kostnadene var lavere på lokalsjukehus, 10.000 kr billigere pr operert pasient. Konklusjonen var klart positiv for lokalsjukehus:
• Lokalsjukehusenes kirurger var gode på å velge rett pasient til operasjon
• Kirurgien var bedre planlagt, det var mindre ø.hjelp
• Det var ingen forskjell i dødelighet etter operasjonen
• Nyopererte pasienter på lokalsjukehus hadde færre alvorlige komplikasjoner
• De hadde færre infeksjoner
• Færre lokalsjukehuspasienter måtte på pleieinstitusjon
• Det var flere reinnleggelser på lokalsjukehus
• Det var billigere å operere enkle kirurgiske sjukdommer på lokalsjukehus
Med andre ord: Lokalsjukehusene har minst like gode behandlingsresultater som de store sentrale sjukehusene. Lokalsjukehusene tilbyr både samfunn og pasient bærekraftig, økonomisk og trygg kirurgisk behandling. Selvsagt har disse lokalsjukehusene trygg akuttberedskap for sine egne, nyopererte pasienter og for de relativt sjeldne hyperakuttetilfellene og traumene som krever livreddende stabilisering før videre transport til spesialiserte sjukehus. Kortreist helse redder liv.
Livsfarlig overbelegg
De ekstremt høye beleggsprosentene på store norske sykehusene har blitt Høies varemerke, som verken departement eller minister vil snakke om. Med 95-110 % sengebelegg øker de livsfarlige sykehusinfeksjonene. Beredskapen svekkes. Personalet utmattes. Resultat: Overbelegget øker dødeligheten for inneliggende pasienter øker. Overskrider beleggsprosenten 92,5 %, øker dødeligheten blant inneliggende pasienter. Kan flere sykehus samkjøre sengekapasiteten for å ta unna beleggstopper, reduseres‘overbeleggs-dødeligheten’ med 37 %. Nedleggelse av lokalsykehus fører til ytterligere tap av sykehussenger og økende overbelegg på sentral, region og universitetssjukehus. UNN Tromsø er allerede fylt til randen. Vi sliter med å finne plass til pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Verre skal det bli om Lofoten og Narvik sjukehus raseres.
Lær av Aker
Aker sykehus hadde 400 senger da det ble nedlagt. Ahusovertok lokalsykehuspasienter fra Alna, Grorud og Stovner. Ledelsen i Helse Sør-Øst mente de lett kunne ta over alle disse pasientene med bare 107 nye sengeplasser på Ahus og påsto at effektivisering skulle løse alt. Pasienter fra Aker ble fortkasteball mellom sykehusene. Etter fire år kapitulerte Ahus-ledelsen. I juni 2016 måtte styret i Helse Sør-Øst bite i gresset og innse realitetene. Aker sykehuset skulle gjenoppstå som lokalsykehus. Dette er en stor seier for alle som kjempet en seig kamp for å hindre nedlegging og for gjenåpning av Aker.
Den samme kampen føres nå over hele Norge derlokalsykehus er truet. Kampen kan vinnes.
Styrk lokalsjukehusene, styrk lokalberedskapen!
• Nedleggelse av lokalsykehus lar seg ikke kompensere med luft- eller bilambulanser. Norge er ikke Danmark.
• Nedleggelse av lokalsykehus og fjerning av sengeplasser og behandlingstilbud lar seg ikke absorbere av norske sentral- og regionsykehus. De er sprengt og har allerede livsfarlig overbelegg.
• Nedleggelse av lokalsykehus er uforenlig med en bærekraftig, solidarisk velferdsstat der ulikheter systematisk skal minke, ikke øke.
• Nedleggelse av lokalsykehus øker forskjellene og svekker tilliten i Norge.
• Høie og den blå-blå regjeringa kverner systematisk sønder velferdsstatens verdigrunnlag og erstatter vårt solidariske, én-delte helsevesen med et usolidarisk, sentralisert og privatisert to-delt helsevesen.
• Helsebudsjettene blir stadig trangere og vi tynes til ytterligere ‘effektivisering’ og nedskjæringer, mens bevilgninger til vei, politi og forsvar eser ut.
• Politikk er å prioritere. Regjeringa har råd til 52 nye F-35 kampfly til 5 milliarder pr stykk, men ikke til forsvarlig, lovet helsebudsjett og sikring av fullverdige lokalsykehus?
• Disse prioriteringene må på dagsorden i kommende Stortingsvalg.
Det blåser et kaldt vintervær over velferdsstatens verdigrunnlag. Det skal bli litt av en valgkamp.