Jeg skal ikke gå inn i debatten om vi bør tillate oljeutvinning utenfor kysten av Vesterålen. Sterke krefter har jobbet iherdig for at grunnlaget for en slik konklusjon ikke utarbeides.
Men jeg registrerer med skepsis at enkelte prøver å dra «seieren» for fredning av LoVeSe til også å gjelde en avvikling av hele den norske oljeindustrien – til det beste for miljøet.
Vil gå ut over velferden
Til tross for hva de mest optimistiske oljemotstanderne mener, vil en nedleggelse av olje- og gassvirksomheten i Norge ha null effekt på verdens utslipp. Men det vil ha en drastisk effekt for nordmenns hverdag. Det er oljeeventyret som har lagt grunnlaget for velferdsstaten.
Vi ligger på topp på sosiale goder og støtteordninger. Skolegang og helsevesen er gratis. Verdens forbruk av olje og gass styres etter behov og etterspørsel, og ikke etter produksjonstakten i Norge. Slutter vi å produsere, vil andre produsenter bare øke sin produksjon. Resultatet er et null-sum-spill for verdens klimautslipp, men dramatiske kutt i velferdsordninger her hjemme.
Det er ingen forbrytelse å ønske norsk oljeaktivitet avviklet. Men det kunne vært interessant å høre hvilke kutt i velferden miljøbevegelsen ser for seg. Å fremme en enkeltsak uten å si hvordan man skal behandle konsekvensene, er utspill med fokus på symbolpolitikk, og ikke realpolitikk. Det kan ikke ansvarlige politikere tillate. Ethvert forslag har konsekvenser, som også må tas hensyn til.
Ikke noe fagmiljø bak
I hovedstaden opplevde dieselbileiere at de ikke fikk bruke bilen som myndighetene for få år siden oppfordret dem til å kjøpe. Tiltaket møtte kraftig motbør da transport- og offentlige biler var unntatt forbudet, og flere eksperter mente at dette ville gi liten effekt. Hvorfor valgte man ikke datokjøring på trafikken for å gjøre noe med luftkvaliteten? Ordningen er tidligere brukt i Bergen med stort hell og er allment akseptert. Men i Oslo valgte man å gjøre dieselbilen til synder og lot disse bileierne sitte med problemet.
Dette er nok et eksempel på symbolpolitikk, hvor man gjennomfører et tiltak som helt sikkert frir til egne velgergrupper, men som påvirker alle, uten at fagmiljø kan stille seg bak forslaget og si at dette faktisk vil ha en effekt.
Må tenke helhetlig
Til tross for at miljøvern har vært blant hovedsakene i de siste valgkampene, har miljøpartiene opplevd en evig kamp mot sperregrensen. Er det slik at folk ikke vet sitt eget beste?
Eller kan det være at hensynet til miljøet dekkes fint av alle andre partier, og at folk ser vi ikke trenger radikale forslag med symbolverdi, men fornuftig realpolitikk, hvor man har innsett at alt henger sammen? Enhver handling har konsekvenser man også må tenke på.
Verdens klima berges ikke av at et land dropper oljeutvinning. Like lite som vi redder vårt eget klima ved å nekte noen dieselbiler å kjøre i et døgn. Verdens klima berges ved at man tenker helhetlig og langsiktig og finner frem til de gode løsningene.