I norsk organisasjonsliv har det alltid vært en uskrevet regel at man ikke går ut mot andre organisasjoner med kritikk og synsinger på indre organisasjonsmessige prosesser.
Er man uenig i en sak, konsentrerer man seg om selve saken og ikke organisasjonen som har vedtatt sine standpunkter på en demokratisk måte. Det har vel aldri skjedd at f.eks LO har kritisert NITO, Lærerlaget, Akademikerne, YS etc. som organisasjon for arbeidstakere i dette landet. Man kan være uenig om f.eks arbeidstid, pensjon, sykelønnsordningen, innretningen i lønnsforhandlinger etc., men da har man tatt en diskusjon på dette og konstatert at man er uenige i sak.
Innenfor landbruket har man to organisasjoner som organiserer bønder, Norges Småbrukarlag og Norges Bondelag. Selv om disse organisasjoner er uenige i en del saker og spesielt i jordbruksforhandlingene ser man aldri sett at den ene organisasjonen kritiserer den andre som organisasjon.
I fiskerinæringen har vi fire organisasjoner som organiserer fiskere: Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund, Pelagisk Forening og Norges Kystfiskarlag. Verken Norsk Sjømannsforbund eller Norges Fiskarlag kritiserer hverandre som organisasjon. Man har respekt for hverandre. Begge disse organisasjoner oppfordrer fiskerne til å organisere seg for å ivareta sine interesser uansett hvor de velger å stå som medlem om det så er Kystfiskarlaget, Norges Fiskarlag eller Norsk Sjømannsforbund.
Eller er det slik i Kystfiskarlaget at de nå har innsett at den eneste måten for å få flere medlemmer på er i spille på intern uro og misnøye i andre organisasjoner? Selv i de politiske partiene vokter man seg vel for å blande seg inn i indre politiske prosesser og diskusjoner. Det man sier er at dette har vi ikke noe med – det får de respektive politiske partier ordne opp i selv. Men, slik er det ikke i Kystfiskarlaget.
I et innlegg i blant annet Lofotposten har en ansatt i Kystfiskarlaget sterke synspunkter på indre prosesser i Nesseby Fiskarlag, som er et lokallag i Norges Fiskarlag. Det er trist at Kystfiskarlaget legger seg ned på et slikt organisasjonsmessig lavmål. At en umoden rådgiver med liten organisasjonsmessig erfaring gjør det er så sin sak. Det som er trist er at en gammel erfaren organisasjonsmann og politiker, og nå leder i Kystfiskarlaget, Arne Pedersen, er falt så langt ned på sine gamle dager at han tillater dette.
Til slutt vil jeg si til alle fiskere: Organiser dere om det så er i Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund eller Norges Kystfiskarlag. Aller helst skulle vi stått samlet i én organisasjon, fordi det er samlet at fiskerne står sterkest. En splittet fiskarstand tjener kun de krefter som ønsker å overta de posisjoner som fiskernes organisasjoner gjennom snart hundre år har tilegnet seg.
Knut Eriksen, Norges Fiskarlag