Knut Eriksen, seniorrådgiver i Norges Fiskarlag lurer på hva Norges Kystfiskarlag holder på med. I et leserinnlegg karakteriserer han rådgiver i Kystfiskarlaget som umoden, og med liten organisasjonsmessig erfaring – og at vi bør holde oss for gode til å kommentere indre organisasjonsmessige prosesser i Fiskarlaget.
I likhet med Eriksen ønsker også Norges Kystfiskarlag at alle fiskere organiserer seg, enten i vår eller andre fagorganisasjoner for fiskere. Vi har ingen ønsker om å spille på intern uro og misnøye i Fiskarlaget som strategi for medlemsrekruttering, men siden våre organisasjoner representerer en vesentlig del av fiskere i den mindre kystflåten, vil medlemmene våre i stor grad ha sammenfallende interesser.
Fiskeripolitikk er ikke bare for næringa
Kystfiskarlaget mener det er interessant å belyse aktuelle utfordringer som angår kyst- og fjordfiskere på en god og konstruktiv måte. En forutsetning for dette vil nødvendigvis innebære en meningsutveksling hvor vi står fritt til å komme med våre synspunkter og analyser rundt aktuelle problemstillinger som fiskere møter i sin yrkeshverdag. Dette gjør også Norges Fiskarlag, men organisasjonen benytter seg sjeldent av muligheten, synes vi. I stedet gjemmer Fiskarlaget seg bak frasen om at de saker som diskuteres er vedtatt demokratisk innad i organisasjonen. Følgelig at det ikke er ønskelig å diskutere vedtak andre steder enn «på kammerset» blant sine egne. Dette står Fiskarlaget selvfølgelig fritt til å gjøre, men Norges Kystfiskarlag har tro på at et offentlig ordskifte om de vedtak som fattes innad i organisasjonene fra tid til annen kan være opplysende både for fiskere og andre interesserte. Fiskeripolitikk er ikke bare for næringa, den bør i aller høyeste grad interessere andre enn bare næringsorganisasjonene.
Tåkelegging og hersketeknikk er en dårlig strategi
Eriksen har åpenbart misforstått hvis han tror at Kystfiskarlaget sitt innlegg dreier seg om indre prosesser i Nesseby Fiskarlag, eller Fiskarlaget for øvrig. I innlegget diskuteres blant annet åpen gruppe og rekruttering til fiskeryrket. Dette er saker våre respektive organisasjoner må kunne diskutere i offentligheten uten at Kystfiskarlaget skal bli anklaget for å kritisere Fiskarlaget som organisasjon. Det er forskjell på å stille spørsmålstegn ved aktuelle vedtak en organisasjon gjør i enkeltsaker, og kritisere en organisasjon som sådan.
Eriksen forsøker her å tåkelegge en viktig debatt ved å angripe den som tør stille de kritiske spørsmålene. Hvis Fiskarlaget hadde brukt litt mindre tid på å så tvil om Kystfiskarlaget sine motiver og tilsvarende mer tid på å argumentere for de vedtak egen organisasjon gjør med betydning for kystflåten, så hadde man kanskje fått en interessant og opplysende debatt. Til stor fordel for potensielle nye medlemmer i både Kystfiskarlaget og Norges Fiskarlag.
Ønsker ikke Fiskarlaget diskusjoner i det offentlige rom?
Til sist, man må få tillate og spørre hvilket århundre Eriksen lever i, når han mener at en rådgiver i en fagorganisasjon for fiskere ikke skal få ytre seg om fiskeripolitikk- og forvaltning grunnet sin «unge» alder . Det er «dessverre» ikke alle som har over 30 års fartstid å fare med i denne bransjen – og vi tror nettopp det kan være en fordel når grunnlaget for framtidens fiskeripolitikk skal diskuteres. Som regel er det sunt å se saker fra ett nytt ståsted, sies det.
Så – for å komme tilbake til det virkelige spørsmålet som Eriksen og Fiskarlaget ikke har svart på: Hvordan ønsker Fiskarlaget at unge skal rekrutteres til fiskeryrket?