Dette på tross av at NFD på sine besøk i 2016 har fått klinkende klare svar fra kystflåten på blant annet landsmøtene til Kystfiskarlaget og Nordland Fylkes Fiskarlag.

Føre-var tilnærming?

Kystfiskarlaget avviser på det sterkeste forslaget og stiller spørsmålstegn ved om det er en føre-var tilnærming å øke kvoten fra en ”forskningskvote” på 1500 tonn til en kommersiell kvote på 165 000 tonn. En slik økning vil føre til en voldsom økt aktivitet der man tråler med så fin maskebredde at fiskeegg, larver og andre viktige ”ikke-målbare organismer” stryker med. Er det slik vi skal ta vare på havet vårt?

Raudåtesatsningen er et farlig luftslott

Å tro at det skal bli lønnsom drift på så store kvanta som det legges opp til i forslaget er et luftslott slik vi ser det. Hva annet enn oppdrettsfòr er det man ønsker en så stor økning i kvoten for? Selskaper som har fått høste raudåte til ”helsepiller” har et behov på rundt 1000 tonn for å møte markedets etterspørsel. Selskaper som skal forsøke å fiske de store kvotene vil behøve tilgang på tette konsentrasjoner av raudåte langs kysten for at uttak til oppdrettsfòr skal være lønnsomt. Det er i disse ”lønnsomme” konsentrasjonene at torskelarver finnes. Konsekvensene relatert til avhengigheten torskelarver har til tette raudåtekonsentrasjoner for å overleve er altfor dårlig utredet.

Videre kan man jo tenke seg at alle larver som blir tatt av raudåtetrålere her kunne ha kommet tilbake som flott skrei etter 7 år. At man bagatelliserer et uttak på 165 000 tonn slik det fremkommer i forvaltningsplanen er helt uforståelig. Vi snakker her om startfôret til fisk, fugl, hval, og videre mattilførsel til disse artene.

Sammen står kysten sterkere

Kystfiskarlaget håper vi kan vinne denne kampen sammen med Norges Fiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag, Fiskarlaget Nord, Miljøorganisasjonene, Norges Småkvalfangerlag, Norsk Ornitologisk Forening og andre. Sammen slår vi et viktig slag for å ta vare på, og beskytte, våre felles fornybare ressurser.